Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til statsministeren

Dokument nr. 15:352 (2025-2026)
Innlevert: 04.11.2025
Sendt: 04.11.2025
Besvart: 11.11.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Vil statsministeren ta initiativ til at Norge stiller som garantist for EUs planlagte lån til Ukraina, gitt Norges unike kredittverdighet og oljefondets størrelse, og med tanke på at Belgia krever risikodeling for å frigjøre frosne russiske midler som sikkerhet?

Begrunnelse

EU diskuterer et rentefritt lån til Ukraina på om lag 140 milliarder euro, sikret med frosne midler fra den russiske sentralbanken som står hos Euroclear i Belgia. Belgia har stilt som betingelse at andre land deler risikoen, da de frykter juridiske og økonomiske konsekvenser dersom Russland senere krever midlene tilbake. Dette har foreløpig blokkert en løsning i EU, til tross for Ukrainas akutte behov for finansiering. Flere, både i Norge og utlandet, har foreslått at Norge – som har verdens høyeste kredittverdighet, et oljefond på over 20 000 milliarder kroner og som har fått merinntekter i billionklassen som følge av Putins gasskrig mot Europa – bør stille som garantist for lånet. Dette er også noe undertegnede støtter. Spørsmålet er om regjeringen vil ta initiativ til at Norge stiller som garantist, for å bidra til europeisk sikkerhet, styrke Ukrainas forsvarsevne og styrke Norges internasjonale omdømme som en forkjemper for Ukrainas frihet.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge er en betydelig bidragsyter til Ukraina, politisk, militært og humanitært. Vi arbeider fortløpende med å innrette norsk støtte etter Ukrainas behov slik at den gir størst mulig effekt for Ukrainas forsvarsevne, utholdenhet og gjenoppbygging. Vår støtte gis derfor uten krav om tilbakebetaling og er langsiktig og forutsigbar. Rammen er på 274,5 milliarder kroner frem til og med 2030, inkludert budsjettforslaget for 2026. Støtten koordineres i tett samarbeid med EU og nære partnere.
Europakommisjonen arbeider med å finne løsninger som kan bidra til langsiktig og forutsigbar økonomisk støtte fra europeiske land til Ukraina. Mange av medlemslandene har begrenset handlingsrom for å yte omfattende direkte støtte, slik Norge gjør gjennom Nansen-programmet.
En modell som Kommisjonen arbeider med, er å benytte immobiliserte russiske sentralbankmidler til å gi et lån til Ukraina på om lag 140 mrd. euro. Vår forståelse er at lånet først skal tilbakebetales dersom Ukraina får krigsskadeerstatning fra Russland. De russiske midlene befinner seg blant annet i verdipapirsentralen Euroclear i Belgia. Dersom midlene skal lånes ut kan det være nødvendig med garantier som avlaster Belgia og Euroclear for eventuell økonomisk risiko.
EU har foreløpig ikke tatt noen beslutning om å etablere en låneordning for de russiske midlene, eller hvordan et slikt lån skal håndteres. Det europeiske råd har bedt Kommisjonen arbeide videre med ulike muligheter for ny finansiell støtte.
Regjeringen vil holde Stortinget orientert om Norges støtte til Ukraina.