Skriftlig spørsmål fra Stian Storbukås (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:353 (2025-2026)
Innlevert: 04.11.2025
Sendt: 05.11.2025
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 12.11.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Stian Storbukås (FrP)

Spørsmål

Stian Storbukås (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at kommunene kan tilby tilstrekkelige hjemmetjenester, og andre ambulerende tjenester, ved langvarige strømbrudd i hele eller av Norge gitt det faktum at store deler av bilparken er elektrifisert?

Begrunnelse

Russland driver en invasjonskrig mot Ukraina hvor en av taktikkene er systematisk ødeleggelse av infrastruktur generelt, og energiforsyningen spesielt. Vi vet også at Russland driver hybridkrig mot vestlige land, med både drone- og sabotasjeaktivitet. I en situasjon hvor Norges strømnett blir skadet og satt ut av spill i lengre tid vil vår beredskap bli satt på den største prøve.
I nevnte forskrifts §2 gjøres det unntak for kjøretøy som er knyttet til beredskap. Av en eller grunn er ambulanser og kjøretøy knyttet til helseoppdrag ikke omfattet av unntakene.
Ifølge Fagbladet (2019) skal 80 prosent av bilene i Oslos hjemmetjeneste være elektriske. Tallet er helt sikkert høyere i dag. Kristiansand hadde i april en andel på 86 prosent. Under et formannskapsmøte fikk denne representanten anledning til å stille spørsmål om i hvilken grad Kristiansand med 118.000 innbyggere kunne holde hjemmetjenestene i gang ved langvarig strømbrudd. Svaret var skremmende:
«Vi er veldig sårbare når strømmen går. Mange av bilene har kort rekkevidde, og det er en utfordring. Når strømmen går må vi finne en hurtiglader, og det er ganske krevende.», sa kommunens beredskapskoordinator. Han påpekte også at nødaggregater ikke er en utømmelig ressurs man kan basere seg på. Ladenettet kan også falle ut ved teknisk svikt. Koordinatoren sa under møtet at en 30 prosent fossile biler er nødvendig for å utføre kritiske oppgaver når elbilene ikke kan brukes som vanlig.
Denne problemstillingen vil være i både by og land. Det er helt åpenbart at det må være på plass muligheter for fossile biler til livsviktige hjemmetjenesteoppdrag, slik det også er for øvrige beredskapskjøretøy. Andelen må selvsagt kommunene vurdere selv.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Av lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) fremgår at kommunene skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. loven § 3-1 første ledd. Kommunens plikt til å sørge for nødvendige tjenester gjelder også i kriser. Av loven § 5-2 fremgår at kommunen skal utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med de krav som følger av helseberedskapsloven. Kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenesten skal også samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.

Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-2 pålegger blant annet kommuner å «utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. (…). Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.» Kravene til beredskapsplaner er ytterligere utdypet i forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Forskriften § 3 første ledd lyder:
«Virksomheten skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal ta utgangspunkt i og tilpasses virksomhetens art og omfang. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal alltid omfatte selve virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Forutsetningene risiko- og sårbarhetsanalysen bygger på skal dokumenteres.»
Av forskriften § 4 første ledd fremgår at beredskapsplanene skal omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse ved:
«a. interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester.
b. eksterne hendelser som vil innebære en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten.»

Kommunene i Norge er svært ulike. Det gjør at konkrete statlige føringer om hvordan ulike tjenester skal organiseres eller hva som er et beredskapsmessig riktig nivå på ulike kommunale ressurser, ofte vil være lite tilpasset lokale forhold og behov. I helseberedskapsmeldingen understreket regjeringen at en sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste er grunnlaget for en god helseberedskap og er avgjørende for å redusere konsekvenser av kriser. Helseberedskapen i Norge har en styrke ved at mye ansvar, kompetanse og virkemidler ligger på kommunalt nivå. Kjennskap til lokale forhold gir en mer målrettet og tilpasset håndtering av hendelser og kriser nært de som berøres, samt mulighet til fleksibilitet og omstillingsevne i responsen. Som det fremgår av ovennevnte lov- og forskriftsregulering er det klart at kommunene skal ha beredskapsplaner som gjør det mulig å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder helsetjenester i hjemmet, også ved uforutsette hendelser som for eksempel langvarig strømbrudd.

Når det gjelder forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport, som regulerer kontrakter for offentlige anskaffelser av kjøretøy til veitransport, har jeg innhentet bidrag til svar fra Samferdselsdepartementet.

Det fremgår av forskriften § 2 at den gjelder for kontrakter for alle anskaffelser av kjøretøy til veitransport. Dette omfatter blant annet kjøp, avbetalingskjøp, leasing og leie av kjøretøy både ved inngåelse eller fornyelse av rammeavtale og ved avrop på eksisterende rammeavtale.

Forskriften gjelder anskaffelser som foretas av (§ 2 annet ledd bokstav a):
offentlig oppdragsgiver omfattet av forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) og forskrift 12. august 2016 nr. 975 om innkjøpsregler i forsyningssektorene (forsyningsforskriften). Kommuner er en offentlig oppdragsgiver som omfattes av anskaffelsesregelverket

Videre fremgår at bl.a. en offentlig oppdragsgiver som nevnt i § 2 annet ledd skal stille følgende miljøkrav ved anskaffelse av:
a. Personbil (M1): 0 g CO2/km
b. Varebil (N1-I, N1-II og N1-III): 0 g CO2/km

Det betyr i praksis at personbilen må være en elektrisk drevet bil, men forskriften åpner for at det iht. § 4 kan gjøres unntak fra miljøkravene når et følgende vilkår inntrer:

§ 4.Unntak fra miljøkrav
Offentlig oppdragsgiver og operatør og deres underleverandører kan fravike miljøkrav i § 3 dersom:
a. primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved kjøretøy som definert i § 3
b. tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig
c. buss som bruker biogass
d. behovet skal dekkes ved anskaffelse av brukt kjøretøy og markedet ikke kan tilby brukt kjøretøy som oppfyller kravene i § 3
e. virksomheten er bundet av en rammeavtale inngått før forskriftens ikrafttredelse som hindrer dem i å anskaffe kjøretøy som oppfyller kravene i § 3.

Anskaffelse av kjøretøy som ikke kan oppfylle miljøkrav i § 3, skal uansett ha lavest mulig CO2 utslipp og muligheten for bruk av biogass kan vurderes.

Hovedregelen etter regelverket er altså at kommunene skal kjøpe elektriske biler, også til den bruk det her er snakk om. Av forskriften § 4 første ledd bokstav a fremgår imidlertid at kommunene etter en konkret vurdering også kan kjøpe annet enn utelukkende elektriske biler dersom dette etter en beredskapsmessig vurdering fremstår som nødvendig. Om det er adgang til å dette må den enkelte kommune selv vurdere, men i en slik vurdering vil det være relevant å blant annet legge vekt på begrensninger i kjørelengde for aktuelle elektriske biler, om det er mulig å sørge for tilstrekkelig lading av de elektriske bilene døgnet gjennom og hvilken mulighet man har for forsyne bilparken med nødstrøm i situasjoner hvor strømnettet er nede i kortere eller lengre perioder.