Skriftlig spørsmål fra Frøya Skjold Sjursæther (MDG) til energiministeren

Dokument nr. 15:357 (2025-2026)
Innlevert: 05.11.2025
Sendt: 05.11.2025
Besvart: 18.11.2025 av energiminister Terje Aasland

Frøya Skjold Sjursæther (MDG)

Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): EUs klimaministere har i dag blitt enige om et nytt mål om 90 prosent utslippskutt innen 2040.
Hvordan vurderer statsråden at dette målet vil påvirke etterspørselen etter norsk olje og gass?

Begrunnelse

EUs klimaministre har i dag blitt enige om et nytt mål om å redusere utslippene med 90 prosent innen 2040. Avtalen åpner for kvotekjøp utenfor EU for inntil 5 prosent av dette, slik at det reelle målet er 85 prosent kutt innenfor EUs grenser innen 2040.

Et så stort utslippskutt i løpet av 15 år innebærer en betydelig reduksjon av forbrenning av fossile energikilder. I et bakgrunnsnotat om klimamålet anslår EU-kommisjonen at etterspørselen etter fossil energi vil reduseres med 80 prosent i 2040 sammenlignet med 2021 hvis målet nås.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Olje og gass omsettes i markeder som er globale i sin natur. Selskaper som produserer olje og gass på kontinentalsokkelen selger produksjonen sin i disse markedene. Norske felt dekker nå 2-3 pst. av verdens bruk av olje og gass. Denne andelen ventes bli redusert over tid. Europa står for 11 pst. av gassbruken og 14 pst. av oljebruken globalt.

Norge er den største produsenten og eneste relevante nettoeksportøren av olje og gass i Europa. Samlet europeisk egenproduksjon av olje og gass er lav. Egenproduksjonen har videre blitt betydelig redusert det siste tiåret og er fortsatt fallende. Europa er derfor helt avhengig av å importere olje og gass fra andre deler av verden både i dag og framover.

EU og Storbritannia importerte i 2024 mer enn 310 mrd. Sm3. gass eller 2,5 ganger norsk produksjon (124 mrd. Sm3). Det resterende gassbehovet i Europa er i økende grad dekket av importert LNG. I 2024 utgjorde LNG i underkant av 40 pst av EUs gassimport, opp fra om lag 20 pst. i 2021. Russland var i 2024 den nest største kilden til LNG. EU har mål om å løsrive seg fra både russisk gass og olje, som da må dekkes inn fra andre kilder.

Av norsk gasseksport leveres om lag 70 pst. gjennom rørledninger til mottaksterminaler i EU-land, 25 pst. til mottaksterminaler i Storbritannia, mens 5 pst. eksporteres på skip som flytende naturgass (LNG).

Olje og gass produseres i Norge med gjennomsnittlig lavere utslipp av klimagasser enn olje og gass produsert i andre deler av verden. LNG levert fra andre regioner til Europa har mer enn 11 ganger høyere utslipp per levert enhet enn tilsvarende utslipp fra norsk rørgass.

De sentrale energianalysemiljøene forventer at Europa vil trenge olje og gass i flere tiår fremover. Behovet ventes gradvis å reduseres over tid, men ventes i tiår framover være nødvendig for at myndighetene i Europa skal kunne gi sine innbyggere og næringsliv trygghet for kontinuerlig tilgang til stabil energi til en akseptabel pris, samtidig som klimagassutslippene reduseres.

EU og Storbritannia ventes således å ha et importbehov som langt overstiger forventet norsk produksjon mot 2040. Alternativet til norske leveranser vil være enda høyere import av olje og gass fra andre deler av verden. Egenproduksjon er i seg selv viktig for enhver region da den gir økt trygghet for tilgang på olje og gass også i krisesituasjoner. Jeg mener det å ha egenproduksjon av både olje og gass i tiårene fremover er avgjørende for Europas energisikkerhet, økonomiske utvikling og derfor også Europas nasjonale sikkerhet i en urolig verden.

Det finnes ikke én spesifikk bane for hva etterspørselen etter olje og gass vil være i en utvikling som er i tråd med et klimamål. Det gjelder også for 2040-klimamålet i EU. Ethvert utslippsmål kan oppnås ved ulike kombinasjoner av teknologier og energikilder, inkl. olje og gass. Det er videre usikkerhet knyttet til norsk olje- og gassproduksjonsnivå fremover. Produksjon forventes gradvis å avta framover som følge av «uttømmingseffekten». Uttømmingseffekten er det produksjonsfallet som skjer fra allerede gjennomførte investeringer og tiltak. Dette underliggende fallet er typisk opp mot 10 pst. per år. For at produksjonen ikke skal falle svært raskt trengs det derfor kontinuerlig at det gjøres nye funn gjennom leting, at funn bygges ut og at økt utvinningstiltak gjennomføres.

Jeg ser, på denne bakgrunn, at norsk olje- og gassproduksjon ikke vil være markedsbegrenset, men ressursbegrenset, både på kort og lang sikt.

Regjeringen vil derfor videreutvikle petroleumsvirksomheten for fortsatt å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Dette vil vi gjøre gjennom å videreføre dagens stabile, forutsigbare og langsiktige petroleumspolitikk. Slik vil vi legge til
rette for videre lønnsom leting, utbygging, økt utvinning og drift i næringen. Da kan starten på produksjonsfallet utsettes og deretter begrenses. Dette vil være bra for arbeidsplasser,

verdiskaping og statlige inntekter i Norge - og bra for våre allierte i EU og resten av Europa.