Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:362 (2025-2026)
Innlevert: 05.11.2025
Sendt: 05.11.2025
Besvart: 11.11.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan statsråden forklare kvifor tildelt fellingsløyve for jerv gitt av rovvilt nemnda, har blitt oppheva av direktoratet, når bestandsmålet for ant ynglingar ligg skyhøgt over vedteke bestandsmål, og tapa av sau til jerven er formidable i dette området, spesielt i Fjord og Stranda kommune, og kan statsråden forklare kvifor regjeringa har foreslått kutt i statsbudsjettet til konfliktdempande tiltak for beitenæringa opp mot rovdyr, i ein situasjon der beitenæringa nærmest er i ferd med å gje opp?

Begrunnelse

Rovdyrproblematikken er svært stor i delar av Møre og Romsdal, der tapstall for sau etter angrep frå jerven er svært store, spesielt i Sunnylvsbygda i Stranda kommune, men også i store delar av Fjord kommune.
I Fjord kommune er tapstalla for sau i 2024 omlag 60% av lammene . så langt i år er det registrert tap av sau og lam.
I Stranda kommune har det i Sunnylven vore store tap av sau til jerven i Sunnylven beitelag, så langt i år er der registrert 244 tap av sau til jerven, etter at 1605 dyr vart slept i marka. Alle desse i beiteprioriterte områder.
Midt inne i desse områda ligger verdsarvområdet, som blokkerer dette ytterligere, der Statsforvaltren og andre forvalter dette betydelig strengere enn det som faktisk vart lagt til grunn i innlemminga av Geirangerfjordområdet i UNESCO verdsarv. Geirangerfjordområdet fekk denne statusen ikkje på grunn av fjellområda og naturen, men kulturverdiane i Fjordområdet/fjellgårdane osv.
Bestandsmålet for jerv er etter rovdyrsforliket på 39 årlige jervekull. I 2025 var det påvist 51 jervekull og bestanden estimeres til å ligge på rundt 370 individer.
I forvaltningsområde 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) er det eit bestandsmål på 10 ynglinger. Status pr no er i snitt siste 3 åra som er berekningsgrunnlaget som skal brukast, bestanden på 14,7 ynglinger.
- Med andre ord, langt over bestandsmålet også her.
Rovdyrnemnda i region 6 ville gje1 fellingsløyve for jerv innafor jerveprioiterte områder, rett og slett fordi det er der dei beste beiteområda faktisk er og jerven herjer der fritt. Dett vart påklaga og Direktoratet inndrog dette løyvet, heilt uforståeleg.
Det er også problematisk å felle jerven i ordinære jakt, omtrent som å jakte på eit spøkelse, derfor blir kvotane sjelden tatt ut også i dei beiteprioriterte områda.
SNO burde i langt større grade enn praksisen i dag, kunne få ta ut løyva som vert gitt med helikopter ved sporsnø.
Å baserer felling av fellingsløyva for jerve kun med jakt, er regelrett ganglaust og heilt urealistisk.
Viser ellers til brev frå Fjord og Stranda kommune til departementet om saka.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Innledningsvis vil jeg understreke at det brukes store ressurser og er stor oppmerksomhet på forvaltning av jervebestanden. Videre viser tallene for antall ungekull av jerv i 2025 at vi ligger betydelig nærmere det nasjonale bestandsmålet enn i 2024. I region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) er bestanden i 2025 mindre enn bestandsmålet for regionen.

Siste bestandstall rapportert fra Rovdata viser en nasjonal nedgang fra 61 ungekull i 2024 til 51 i 2025. I tillegg ble det i år gjennomført 11 hiuttak, slik at det var 40 gjenværende ungekull ved inngangen til beitesesongen for sau. Selv om bestanden fremdeles er større enn bestandsmålet på 39 årlige ungekull som Stortinget har vedtatt, mener jeg tallene viser at forvaltningen har lykkes med å redusere bestanden, og at antall ungekull nasjonalt ligger nær bestandsmålet.

Det regionale bestandsmålet for jerv i region 6 (Møre og Romsdal) er på 10 årlige ungekull. I 2025 viser tall fra Rovdata at det er født 8 ungekull. Rovviltnemnda i region 6 har delt det regionale bestandsmålet for jerv med henholdsvis 3 årlige ungekull i Møre og Romsdal og 7 årlige ungekull i Trøndelag. I Møre og Romsdal er det 3 ungekull i 2025, der 1 ungekull er tatt ut ved hiuttak.

Når det gjelder endring av rovviltnemndenes vedtak vil jeg oppklare at det er Klima- og miljødepartementet, og ikke Miljødirektoratet, som er klageinstans for nemndas vedtak. Miljødirektoratet har altså ikke opphevet lisensfellingskvoter som rovviltnemndene har vedtatt.

For inneværende lisensfellingsperiode vedtok rovviltnemnda i region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) en kvote for lisensfelling av inntil 35 jerv, hvorav 31 dyr på en startkvote og 4 dyr på en reservekvote. Rovviltnemnda fordelte startkvoten med 1 jerv i prioritert jerveområde og 6 dyr i beiteprioritert område i Møre og Romsdal, samt 11 dyr i jerveprioritert område og 13 dyr i beiteprioriterte områder i Trøndelag. I klagebehandlingen opprettholdt departementet totalkvoten, men fjernet startkvoten på 1 dyr i jerveprioritert område i Møre og Romsdal og reduserte antall hunndyr i startkvoten for jerveprioritert område i Trøndelag. Departementets begrunnelse var at rovviltnemnda, som omtalt over, har satt et mål om 3 årlige ungekull av jerv innenfor et nærmere avgrenset jerveprioritert område i Møre og Romsdal. Det har vist seg vanskelig å opprettholde en stabil delbestand med 3 ungekull i dette området, og i 2025 ble det kun registrert ett ungekull i jerveprioritert område i Møre og Romsdal. Fordi det ikke er registrert en overtallighet av jerv innenfor jerveprioritert område var det departementets vurdering at man må være tilbakeholden med bestandsregulering i denne delen av Møre og Romsdal. I tråd med prinsippet om tydelig soneforvaltning bør uttak av jerv i en slik situasjonen prioriteres i områder rovviltnemnda har avsatt som prioriterte beiteområder.

Det totale tapet av sau til jerv får vi bedre oversikt over etter at søknader om erstatning er behandlet. Det vi imidlertid har av sikker kunnskap per nå er at det ved skadedokumentasjon i løpet av beitesesongen 2025 ble påvist (dokumentert eller antatt) totalt 65 jerveskader i Møre og Romsdal, hvorav 39 innenfor jerveprioritert område og 26 i beiteprioritert område. I de to kommunene Stranda og Fjord som representanten Sve nevner spesifikt, ble det påvist henholdsvis 19 og 23 skader. Samtlige skader i Stranda kommune samt 3 i Fjord kommune var i beiteprioritert område, mens 20 jerveskader ble påvist i jerveprioritert del av Fjord kommune.

Tydelig soneforvaltning er et grunnprinsipp i rovviltforlikene av 2004 og 2011. Det betyr at rovdyr og beitedyr prioriteres i ulike områder. I rovdyrprioriterte områder skal bestandsmålene oppnås, og beitenæring skal tilpasses rovviltforekomsten. I beiteprioriterte områder er utgangspunktet motsatt, og det er lav terskel for å tillate uttak av rovdyr som gjør skade. Hvordan soneinndelingen best løses i den enkelte region er rovviltnemndenes ansvar, og nemnda i region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) arbeider nå med revisjon av sin forvaltningsplan. I en faglig uttalelse fra Miljødirektoratet er det påpekt særlige utfordringer knyttet til stabil oppnåelse av bestandsmål innenfor de prioriterte områdene for både jerv og bjørn i regionen, og jeg mener det er viktig at nemnda adresserer dette i sin revisjon av forvaltningsplanen.

Når det gjelder selve uttakene av jerv følger det av rovviltforlikene at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen. Lisensfelling utført av ordinære lisensjegere har de senere år blitt mer effektivt i flere områder, og forrige vinter ble et rekordhøyt antall dyr felt. I områder der lisensjegere i liten grad lykkes med uttak av jerv vurderer Miljødirektoratet fortløpende behovet for ekstraordinære uttak. I de aktuelle områdene representanten Sve viser til har direktoratet så langt besluttet ekstraordinært uttak av 1 jerv i deler av Stranda, Stryn og Volda kommuner i inneværende lisensfellingsperiode.

Det er mange prioriteringer som må gjøres i statsbudsjettet, og dette er krevende vurderinger og avveininger. Jeg mener likevel at prioriteringene er riktig. Jeg vil også påpeke viktigheten av at beitebrukere som opplever tap faktisk søker om midler til forebyggende tiltak, da dette vil kunne bidra til reduserte tap. Videre viser jeg til at flere tiltak som nå skal gjennomføres både kan gi reduserte tap og dempet konflikt på sikt. Dette gjelder blant annet forskningsprosjektet på jerv som iverksettes i Nord-Gudbrandsdalen, og de større utredningene som skal gjøres i samarbeid med reindriftsnæringen i ulike reinbeiteområder, jf. oppfølgingen av tiltakspakken om reindrift og energi fra desember 2023. Målet er å finne gode tiltak der vi kan ivareta både beitenæringene og rovviltbestandene på en best mulig måte.