Skriftlig spørsmål fra Pål Morten Borgli (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:364 (2025-2026)
Innlevert: 05.11.2025
Sendt: 05.11.2025
Besvart: 10.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Pål Morten Borgli (FrP)

Spørsmål

Pål Morten Borgli (FrP): Jeg viser til justisministers uttalelse i 2008: at staten har anledning til å frafalle en foreldelsesinnsigelse, og at dette også nesten uten unntak gjøres i praksis der skadelidte ellers ville lide uforskyldt tap. Komiteen vil understreke viktigheten av at denne praksis.
Kan justisministeren redegjøre for eksempler og opplyse om hvor mange ganger staten har avstått fra å påberope seg foreldelse?

Begrunnelse

Jeg vil først takke for svar på mitt spørsmål Dokument nr. 15:146 ( 2025-2026. Selv om det i svaret loves en fremdrift og mulig behandling i vårsesjonen ønsker jeg å stille et nytt spørsmål på bakgrunn av uttalelser fra justisministeren i
Jeg vil vise til rundskriv Rundskriv | Dato: 04.04.2017.G-01/2017 - Erstatningskrav mot
staten – belastning av
budsjettkapittel 471, post 71 og
frafall av foreldelsesinnsigelse. Dette bør statsråden ta med seg inn i arbeidet som skal gjøres i forbindelse med sak 766/2024
I behandlingen i 2008 uttalte man den gang: Komiteen viser til at staten har anledning til å frafalle en foreldelsesinnsigelse, og at dette også nesten uten unntak gjøres i praksis der skadelidte ellers ville lide uforskyldt tap. Komiteen vil understreke viktigheten av at denne praksis konsekvent følges opp, ikke minst i saker der det reises krav mot det offentlige for feil eller forsømmelser mot barn og unge. Komiteen mener det ville være klart urimelig om skadelidte ble møtt med en påstand om foreldelse i slike tilfeller, og ber departementet påse at reglene om frafallelse av foreldelse praktiseres i henhold forutsetningene. Komiteen viser til at hensynet til at skadevolder skal kunne legge forholdet bak seg, og etter en tid skal kunne innrette seg på at den skadegjørende handling ikke vil føre til nye krav, ikke har samme vekt når det er det offentlige som er skadevolder.»
I brevet til justiskomiteen av 25. april opplyser justisministeren bl.a. at staten følger denne «forsiktighetslinjen». Justisministeren sier videre i sitt brev:
«Hver sak og hvert sakskompleks må imidlertid vurderes konkret. De hensyn som begrunner foreldelsesinstituttet ved erstatningskrav, vil også kunne gjøre seg gjeldende for erstatningskrav mot staten. Eventuelle uheldige utslag av reglene vil kunne avbøtes på annen måte enn ved lovendring, for eksempel ved at staten unnlater å påberope foreldelse.»

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Som representanten viser til kan staten unnlate å gjøre gjeldende foreldelsesinnsigelse når det fremmes erstatningskrav mot staten. Myndigheten til å frafalle foreldelsesinnsigelse er delegert til departementene og kan ikke delegeres videre, jf. kongelig resolusjon 3. mars 2017. Det føres imidlertid ingen oversikt over hvilke saker (antall og/eller sakstyper) staten har avstått fra å påberope foreldelse i.
For å sikre så lik praksis som mulig har Justis- og beredskapsdepartementet utgitt et rundskriv som blant annet gir uttrykk for hvordan reglene om frafall av foreldelsesinnsigelse skal praktiseres, se rundskriv G-01/2017. I rundskrivet pkt. 5.3 fremgår følgende:
Spørsmålet om hvorvidt staten bør frafalle foreldelsesinnsigelsen er en skjønnsmessig avgjørelse. Det må foretas en konkret vurdering der det tas utgangspunkt i at Stortinget har forutsatt en praksis hvor staten er forsiktig med å påberope foreldelse dersom skadelidte ville vunnet frem med kravet om det ikke var foreldet og det objektivt sett er gode grunner til at vedkommende ikke har fremmet kravet tidligere.
Jeg legger til grunn at departementenes praksis er i samsvar med de føringene som er gitt i rundskrivet.
For ordens skyld vil jeg også vise til at foreldelse nettopp er en forutsetning for å bli tilkjent kompensasjon etter Stortingets rettferdsvederlagsordning. Ordningen er myntet på personer som har kommet i en særlig uheldig stilling og er påført en skade eller ulempe som har sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side. Se mer informasjon om ordningen i årsrapporten for 2025: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2024-2025/dok14-202425.pdf.