Skriftlig spørsmål fra Ida Lindtveit Røse (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:372 (2025-2026)
Innlevert: 06.11.2025
Sendt: 06.11.2025
Besvart: 12.11.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Ida Lindtveit Røse (KrF)

Spørsmål

Ida Lindtveit Røse (KrF): Vil statsråden komme med et lovforslag til Stortinget som sikrer at barn på barne- og avlastningsboliger, som er særlig utsatt for rettighetsbrudd og i en sårbar livssituasjon, får styrket sin rettssikkerhet?

Begrunnelse

Etter det landsomfattende tilsynet på barne- og avlastiningboliger, kom Statens helsetilsyn med følgende anbefaling: «Helse- og omsorgsdepartementet bør vurdere om tilbodet i barne- og avlastingsbustader i større grad bør regulerast for å betre rettstryggleiken til barna.»
Helsedepartementet har varslet at de som en oppfølging av tilsynet ber Helsedirektoratet om å vurdere om det er behov for revisjon av direktoratets veiledere for å tydeliggjøre hvordan dagens regelverk skal forstås.
Dette er ikke er tilstrekkelig for å styrke rettsikkerheten for disse barna. En forskriftsfesting av krav til kvalitet og godkjenning av barne- og avlastningsboliger vil både styrke barnas rettsikkerhet, samt bidra til å sikre en trygg og god oppfølging. Barne- og avlastningsboliger regnes som omsorgsinstitusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester (jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstav a). Regler om tilsyn og internkontroll følger av de generelle bestemmelsene i kommuneloven, supplert med bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven og helsetilsynsloven. Krav til kompetanse, godkjenning, bemanning og medvirkning må utledes fra bl.a. helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven.
Til sammenlikning gir forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner tilpassede regler om godkjenning, lokalisering og materielle krav, krav til bemanning og kompetanse, krav rutiner og internkontroll. På denne måten samler forskriften regler for krav til institusjonene på ett sted, og det gis konkrete føringer for hva som skal inngå i begrepet “forsvarlig”.
Barn med funksjonsnedsettelser er, i likhet med barn på barnevernsinstitusjoner, i en sårbar livssituasjon og er i større risiko for å bli utsatt for rettighetsbrudd. Det må sikres at den oppfølgingen, omsorgen og behandlingen de får er i tråd med barnekonvensjonen og forankret i lovverket. Slik at det i større grad enn i dag sikres en tjeneste med en kvalitet som har kompetanse på å ivareta barnas behov, blant annet retten til medvirkning.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Barn i barne- og avlastningsboliger skal få trygge og gode tjenester. Jeg deler vektleggingen av barns rettsikkerhet i barne- og avlastningsboliger.

Kommunene skal sikre at barn i barne- og avlastningsboliger får forsvarlige, trygge og individuelt tilpassede tjenester i tråd med kravene i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Dette innebærer at tilbudet skal være helhetlig, samordnet og basert på barnets behov, med medvirkning fra barnet og familien. Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene stiller blant annet krav om at kommunen skal ha prosedyrer som ivaretar grunnleggende behov som omsorg, trygghet, sosial kontakt og habilitering. Boligene skal ha kompetent personale, internkontroll og rutiner som sikrer kontinuitet og kvalitet i tjenestene, slik at barn opplever et trygt og godt opphold. Utforming av bygg og utearealer for disse boligene skal følge kravene i byggeteknisk forskrift som blant annet stiller krav til universell utforming, tilgjengelighet og sikre arealer tilpasset barn med ulike behov.

Kommunene må kjenne til disse kravene og følge dem.Å samle kravene i én forskrift, kunne gitt enkelte fordeler, samtidig ville det ikke gitt materielle endringer i kravene som allerede stilles. Jeg mener derfor at det er viktigere at Helsedirektoratet går gjennom de gjeldende veiledere og sikrer at kommunene får god veiledning om hvordan dagens regelverk skal forstås.

Tilsyn skal være faglig uavhengig og tilpasses risiko og alvorlighet i den enkelte sak. Å lovfeste hyppigere tilsyn kan gi en formell endring uten å sikre reell kvalitetsforbedring. Det viktigste er at tiltakene gir effekt, gjennom bedre styring, kompetanseheving og oppfølging i kommunene. Derfor prioriterer vi å styrke implementeringen og oppfølgingen av dagens regler, kompetanseheving og risikobaserte tilsyn, fremfor å innføre nye krav som kan bli ressurskrevende uten å løse de underliggende utfordringene.