Skriftlig spørsmål fra Joel Ystebø (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:378 (2025-2026)
Innlevert: 06.11.2025
Sendt: 06.11.2025
Besvart: 12.11.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Joel Ystebø (KrF)

Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Hvordan arbeider regjeringen konkret for å støtte forfulgte kristne i Nigeria og løfte trosfrihet høyere på den norske utenrikspolitiske dagsordenen?

Begrunnelse

De siste årene har situasjonen for kristne i Nigeria blitt dramatisk forverret. Kirker brennes, landsbyer jevnes med jorden, og tusenvis av mennesker mister livet eller drives på flukt – ofte uten at gjerningspersonene stilles til ansvar. I mange områder lever kristne i konstant frykt for nye angrep fra islamistiske grupper eller væpnede bander, mens staten svikter sitt grunnleggende ansvar for å beskytte sine borgere.

Dette handler ikke bare om sikkerhet, men om retten til å tro og til å leve i fred. Trosfriheten er en grunnleggende menneskerett, og når den trues på så alvorlig vis, må det internasjonale samfunnet reagere tydelig. Norge har lenge profilert seg som en forkjemper for menneskerettigheter og trosfrihet. Derfor er det naturlig å spørre hvordan regjeringen konkret følger opp denne forpliktelsen i møte med den omfattende forfølgelsen av kristne i Nigeria.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norske myndigheter følger med på utviklingen i Nigeria og vi har merket oss internasjonal oppmerksomhet om økende vold i landet, særlig rettet mot kristne. Konfliktbildet i Nigeria lar seg imidlertid ikke forklare gjennom religiøse merkelapper alene. Volden har sammensatte årsaker og rammer befolkningen på tvers av etnisitet og tro. Jenter rammes gjennomgående hardest.

Situasjonen for tros- og livssynsfrihet, inkludert for kristne, er likevel bekymringsfull. Ikke-statlige aktører som dreper, kidnapper eller truer både kristne og muslimer i de nordlige og midtre regionene blir i liten grad holdt ansvarlig fra myndighetenes side. Tolv delstater og den føderale regjeringen anvender sharia-lovgivning for alle trosretninger og minst fire nigerianere er fengslet for blasfemi-anklager.

Norge har tatt opp bekymring for religiøs vold og for mangel på tros- og livssynsfrihet i Nigeria gjentatte ganger. Som del av den internasjonale trosfrihetsalliansen og sammen med 15 andre land tok Norge opp vår bekymring for angrepet på den katolske kirken i Owo på første pinsedag i 2022. Samtidig ble det krevd at de ansvarlige stilles til ansvar.

Som del av den felles gjennomgangen av menneskerettighetssituasjonen (UPR) i 2024 anbefalte Norge at Nigeria sikrer at alle borgere har lik og trygg tilgang til helsetjenester og utdanning, uavhengig av sosioøkonomisk status, kjønn, bosted, etnisitet, eller religion.
Norge har vært blant de landene som har tatt opp situasjonen for ateisten Mubarak Bala som ble fengslet og dømt til 24 års fengsel for å ha forlatt islam og offentlig gitt uttrykk for ateistiske synspunkter. Etter sterkt internasjonalt press ble Bala løslatt etter fire års fengsel, og flyttet til Tyskland i 2024.

Norge arbeider aktivt for å fremme tros- og livssynsfrihet som del av vår innsats for menneskerettighetene. Vi jobber for at enkeltindivider og grupper skal ha rettsvern og lik tilgang til velferdstjenester slik at ingen diskrimineres på grunnlag av sin tro eller sitt livssyn. Vi arbeider videre for at sivilt samfunn skal ha handlingsrom til å fremme tros- og livssynsfrihet, at nasjonale myndigheter og private aktører støtter opp om tros- og livssynsfrihet i lov og praksis, og at internasjonale aktører utfordrer og stiller nasjonale myndigheter til ansvar med hensyn til tros- og livssynsfrihet og religiøse minoriteters rettigheter.