Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Sivertsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:384 (2025-2026)
Innlevert: 07.11.2025
Sendt: 07.11.2025
Besvart: 13.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Kristoffer Sivertsen (FrP)

Spørsmål

Kristoffer Sivertsen (FrP): Er statsråden av den oppfatning av at det hindrer skadelig og uønsket våpenbruk ved å tilbakekalle våpenløyve på bakgrunn av en fartsovertredelse, er statsråden uenig i at det fremstår som vilkårlig og lite tillitsvekkende for rettsfølelsen å miste våpenløyve på bakgrunn av en fartsovertredelse, synes statsråden det er rimelig og vil statsråden ta initiativ til rydde opp?

Begrunnelse

Jeger skriver 17. oktober 2025 om flere som har mistet våpenlisensen sin for å ha kjørt for fort. Det er flere eksempler på enkeltindivider med plettfri vandel som i etterkant av en fartsovertredelse har fått tilbakekalt våpenløyve. I mitt eget hjemfylke Rogaland, er det reaksjoner og usikkerhet på grunn av dette hos medlemmer i jegermiljøet.
For rettsfølelsen til mange oppleves det som vilkårlig og lite tillitsvekkendende at eksempelvis en jeger mister sin mulighet til å jakte på grunn av en fartsovertredelse.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Det følger av våpenloven § 31 første ledd første punktum at politiet skal kalle tilbake en persons våpenløyve blant annet dersom vedkommende ikke lenger oppfyller vandelskravet fastsatt i våpenforskriften § 7-4, jf. loven § 16. Av forskriften § 7-4 annet ledd første punktum fremgår at det ikke kreves plettfri vandel for å kunne erverve og ha skytevåpen. Ved vurderingen av om vandelsmerknader skal føre til tilbakekall av utstedt løyve skal det ses hen til lovbruddets art og om det er en sammenheng mellom den kriminelle handlingen og evnen til eller tilliten til at vedkommende vil bruke skytevåpen på lovlig måte, jf. annet punktum. Av § 7-4 første ledd fremgår at det ved vurderingen av om vandelskravet er oppfylt kan legges vekt på opplysninger som ville fremkomme på en uttømmende og utvidet politiattest.

Det er politiet som er avgjørelsesmyndighet i saker om tilbakekall av våpenløyver. Politiets vedtak kan påklages til Politidirektoratet. Direktoratets vedtak kan bringes inn for domstolene, og domstolenes avgjørelser bidrar til å avklare hvor terskelen for tilbakekall ligger. Det er så langt lite rettspraksis som gir veiledning for hvilke straffbare forhold som må anses å være uforenlig med det å inneha våpenløyve.

Jeg kjenner ikke til faktum i de sakene som magasinet Jeger omtaler og hvilke vurderinger politiet har gjort, ei heller om vedtakene er klaget inn for Politidirektoratet. Jeg kan derfor ikke kommentere enkeltsaker. Klagebehandling hos Politidirektoratet og eventuell domstolsprøving vil som nevnt bidra til å avklare rettstilstanden nærmere.