Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Pårørende ønsker ikke en fremlegging av rapporten som Statens havarikommisjon legger opp til da det påfører de ytterligere belastninger.
Vil statsråden sørge for at pårørende som allerede har mistet noen kjære slipper ekstrapåkjenninger som Statens havarikommisjon offentliggjøring av rapporten vil medføre?

Begrunnelse

Statens havarikommisjon (SHK) har varslet å publisere rapporter etter dødsulykker med lett motorsykkel – der flere 16-åringer mistet livet i 2024.
I tillegg til en temarapport om trafikksikkerhet for unge førere, har SHK valgt å offentliggjøre enkeltrapporter for hver ulykke. Foreldre til de omkomne barna har reagert sterkt på dette, da publisering av enkeltrapporter med detaljerte opplysninger gjør ulykken og barnet direkte gjenkjennbart i lokalmiljøet.
De pårørende (Flere fagmiljøer og jurister) stiller nå spørsmål ved om SHKs praksis er i tråd med Instruks for Statens havarikommisjon (2024), Tildelingsbrevet for 2025, NSIA-metoden (3. utgave), samt personvernforordningen (GDPR), forvaltningsloven §13 og EMK artikkel 8 om retten til privatliv.
SHKs arbeid for trafikksikkerhet er viktig, men offentliggjøringen av enkeltrapporter i saker der barn og unge mister livet reiser alvorlige etiske og juridiske spørsmål.
Personvernhensyn og pårørendes rett til privatliv synes ikke tilstrekkelig ivaretatt.
Rapportene fremstår som individfokuserte og gir begrenset innsikt i systemiske læringspunkter, noe som svekker forebyggingsformålet.
Det bør vurderes tydeligere retningslinjer for håndtering av dødsulykker som involverer barn og unge, inkludert krav til anonymisering, samtykke og forholdsmessighet.
Pårørende har vært i kontakt med SHK for å søke forståelse for sine synspunkter, men SHK har allikevel til hensikt å publisere rapporten i sin helhet selv om dette gir belastninger for pårørende.
Dette åpner for flere spørsmål
• Vil samferdselsministeren be Statens havarikommisjon gjennomgå praksisen for publisering av enkeltrapporter etter dødsulykker, særlig der barn og unge er involvert, for å sikre bedre ivaretakelse av personvern og etiske hensyn?
• Er Havarikommisjonens rapport etter Skjønhaugulykken er i tråd med instruksen, tildelingsbrevet og kravene i NSIA-metoden?
• Hvordan sikrer departementet at Havarikommisjonen ikke offentliggjør opplysninger som kan identifisere avdøde eller pårørende?
• Vil en vurdere å tydeliggjøre krav til metodebruk og personvern i framtidige instrukser og tildelingsbrev for SHK?
• Hvordan kan departementet bidra til at læringspunkter fra ulykker formidles på en mer systemorientert og anonymisert måte, i tråd med nullvisjonen?

Svar

Jon-Ivar Nygård: Innledningsvis vil jeg uttrykke min medfølelse til de etterlatte for tapet av deres kjære barn, som ble revet bort så altfor tidlig. Jeg forstår godt at det kan være vanskelig og sårt for dem at en rapport om ulykken, blir publisert.
Statens havarikommisjon (SHK) er den nasjonale undersøkelsesmyndigheten i Norge, med ansvar for å gjennomføre uavhengige sikkerhetsundersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser innen alle transportsektorer, samt i forsvarssektoren, på tivoli- og taubaneområdet og innen romvirksomhet. Formålet med undersøkelsene er å styrke sikkerheten ved å identifisere årsaksforhold og risikofaktorer som kan forebygge fremtidige ulykker. SHK skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.
En veitrafikkulykke undersøkes med samme grundighet og kvalitet som eksempelvis en fly-ulykke, og involverte parter, pårørende og etterlatte har samme rettigheter i SHK sine ulike undersøkelser.
SHK undersøker alvorlige trafikkulykker og trafikkuhell innenfor de rammer som er gitt i veg-trafikkloven kap. VII Undersøkelse av trafikkulykker mv., og i forskrift om offentlige undersøkelser og om varsling av trafikkulykker. SHK avgjør selv hvilke trafikkulykker som skal undersøkes og omfanget av undersøkelsene, jf. forskriften § 6. Ulykker det er særlig aktuelt å undersøke, er dødsulykker og ulykker med stort risikopotensial. Når havarikommisjonen har undersøkt en alvorlig trafikkulykke skal det utarbeides en offentlig rapport, jf. forskriften § 12, som skal redegjøre for hendelsesforløp og årsaksforhold.
Rapporten skal videre, så langt det er formålstjenlig, inneholde eventuelle tilrådinger om tiltak som bør treffes eller vurderes med henblikk på å forebygge lignende ulykker i fremtiden. I tillegg formidler rapporten i seg selv viktig sikkerhetslæring gjennom beskrivelse av hendelses-forløp, omstendigheter og årsaksforhold.
Å finne årsakene til at ulykker inntreffer er en forutsetning for å kunne sette inn forebyggende tiltak, og for å videreføre arbeidet med nullvisjonen. Bruk av en uavhengig myndighet til undersøkelse av ulykker i vegtrafikken, er dermed en svært viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet.
Bakgrunnen for at SHK iverksatte en temaundersøkelse av ulykker med ungdom på lett motorsykkel, var at det i 2024 inntraff fire slike ulykker med dødelig utgang, samt at ulykkesstatistikken viser at ungdom på lett motorsykkel har et stort risikopotensial.
For de fire ulykkene som inngår i temaundersøkelsen har SHK samlet inn informasjon så bredt og detaljert som mulig for å klarlegge hendelsesforløpene og identifisere de ulike medvirkende faktorene til ulykkene. Rapportene fra de fire enkeltulykkene som inngår i temaundersøkelsen gir et unikt innblikk i risikofaktorene som preger de yngste motorsykkelførerne.
Selv om hver ulykke har sine særtrekk, viser den samlede analysen et tydelig mønster av gjentakende risikoelementer som både handler om trafikantenes atferd, kjøretøyenes tekniske tilstand, veimiljøet og effekten av sikkerhetsutstyr. Dette gir grunnlaget for flere systemiske læringspunkter som fremmes i form av sikkerhetstilrådinger til organisasjoner og myndigheter med formål om å forbedre sikkerheten for unge førere av motorsykkel.
Dette innebærer at opplysningene som involverte og etterlatte selvsagt kan synes er vanskelig at blir offentliggjort, er de samme opplysningene som er helt nødvendige å få fram, for at samfunnet skal lære så mye som mulig av disse tragiske ulykkene, og sette inn tiltak for å redusere ulykkesrisikoen for unge førere av motorsykkel.
Fordi det er viktig å gi samfunnet innsikt i hendelsesforløp og årsaksfaktorer til ulykker med ungdom på lett motorsykkel, samt å fremme sikkerhetstilrådinger til organisasjoner og myndigheter så langt i temaundersøkelsen, har SHK valgt å offentliggjøre delrapport 1, som inneholder de fire enkeltrapportene, først.

Som følge av innspill fra etterlatte har SHK bedt professor dr. juris Hans Petter Graver om å vurdere rettslige sider ved utarbeiding og publisering av rapporter fra undersøkelser av fire ulykker med ungdom på lett motorsykkel som er forulykket. Graver har vurdert rettmessigheten av publisering av slike rapporter ut fra regler som beskytter respekten for privatlivet, reglene om taushetsplikt og reglene om behandling og publisering av personopplysninger etter GDPR og personopplysningsloven. Han konkluderer med følgende:

«Etter denne gjennomgangen er det min vurdering at staten har en menneskerettslig plikt til å foreta undersøkelse av ulykker med ungdom på lett motorsykkel der utfallet har vært dødelig. Kommisjonens undersøkelse av ulykkene er en måte å oppfylle denne plikten på. Reglene som beskytter opplysninger om personer som er involvert i en trafikkulykke er ikke til hinder for at kommisjonen foretar undersøkelse og skriver rapport om de fire ulykkene med lett motorsykkel der ungdom under 18 år var involvert.»

I begrunnelsen for spørsmålet stilles fire tilleggsspørsmål:
- Spørsmål 1: Vil samferdselsministeren be Statens havarikommisjon gjennomgå praksisen for publisering av enkeltrapporter etter dødsulykker, særlig der barn og unge er involvert, for å sikre bedre ivaretakelse av personvern og etiske hensyn?
Svar:
Jeg vil her vise til at SHK, som nevnt over, alt har iverksatt en ekstern gjennomgang av praksisen for publisering av enkeltrapporter etter dødsulykker med mindreårige. Gjennomgangen, foretatt av professor dr. juris Hans Petter Graver, konkluderer med at SHKs praksis er i tråd med regler som beskytter respekten for privatlivet, reglene om taushetsplikt og reglene om behandling og publisering av personopplysninger etter GDPR og personopplysningsloven.
- Spørsmål 2: Er Havarikommisjonens rapport etter Skjønhaug-ulykken i tråd med instruksen, tildelingsbrevet og kravene i NSIA-metoden?
Svar:
Det følger av instruksen at SHK er et faglig uavhengig organ, som undersøker alvorlige trafikkulykker innenfor rammene som fremgår av vegtrafikkloven kap. VII og forskrift om offentlige undersøkelser og om varsling av trafikkulykker.
Havarikommisjonen avgjør selv hvilke trafikkulykker som skal undersøkes og omfanget av undersøkelsene, jf. forskriftens § 6. Når SHK har undersøkt en alvorlig trafikkulykke skal det utarbeides en rapport, jf. forskriftens § 12. Rapporten skal redegjøre for hendelsesforløp og årsaksforhold, samt eventuelle sikkerhetstilrådinger.
Av tildelingsbrevet fremgår at SHKs hovedmål er å bidra til å øke sikkerheten gjennom uavhengige undersøkelser. Delmålet er at rapport om undersøkelsene, med eventuelle sikkerhetstilrådinger, skal legges frem senest 12 måneder etter at ulykken fant sted. Hvis denne fristen ikke kan overholdes, skal SHK avgi en foreløpig rapport minst hver 12. måned. SHK har på sine nettsider avgitt statusrapporter for temaundersøkelsen med ulykker med ungdom på lett motorsykkel (5. november 2024 og 29. april 2025), som omfatter Skjønhaugulykken.
Etter min vurdering er SHKs rapport etter Skjønhaug-ulykken i tråd med ovennevnte instruks og regelverk.
NSIA -metoden er et felles sikkerhetsfaglig rammeverk og analyseprosess for gjennomføring av systematiske undersøkelser som SHK selv har utviklet. SHKs analyseprosess er delt inn i syv trinn som tilpasses undersøkelsens omfang og kompleksitet. NSIA-metoden er altså ikke et regelverk eller krav, men et rammeverk som beskriver hvordan SHK samler inn, organiserer, analyserer og tolker informasjon fra ulykker på en systematisk og etterprøvbar måte.
SHK har opplyst at temaundersøkelsen av ulykker med ungdom på lett motorsykkel, som inkluderer Skjønhaug-ulykken, er gjennomført i tråd med NSIA-metoden.
- Spørsmål 3: Hvordan sikrer departementet at Havarikommisjonen ikke offentliggjør opplysninger som kan identifisere avdøde eller pårørende?
Svar:
Av forskriften § 12 følger at SHKs rapporter skal beskrive hendelsesforløp, årsaksforhold og eventuelle sikkerhetstilrådinger, samt at rapportene skal offentliggjøres. Rapporten skal ikke inneholde referanser til enkeltpersoners navn eller adresse.
SHK er som et offentlig organ underlagt reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 flg. For å verne SHKs kilder mot negative konsekvenser av å gi opplysninger til SHK, har vegtrafikkloven i tillegg strengere regler om taushetsplikt som omfatter alle opplysninger som er fremkommet under forklaring for undersøkelsesmyndigheten. Reglene gir adgang til unntak når «tungtveiende offentlige hensyn tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til trafikkulykken.» Slik blir det mulig å bruke opplysninger i undersøkelsesrapportene, og sikre størst mulig læring.
Opplysninger om kjøretøy, sted og personer som er involvert i en trafikkulykke innhentes av SHK som ledd i oppgaven med å undersøke og beskrive hendelsesforløp og årsaksforhold. Det vil si at personopplysninger, også slike som ellers ville vært taushetsbelagte, innhentes og analyseres med formål å granske og analysere hendelsesforløpet og omstendighetene rundt en ulykke.
Reglene om taushetsplikt vil med andre ord ikke hindre utarbeidelse og publisering av SHKs rapporter, selv om disse inneholder opplysninger om de forulykkedes helseforhold, opplæring, atferd før ulykken med videre. På den annen side må SHK alltid foreta en avveining, og ikke beskrive personlige forhold i større utstrekning enn nødvendig for å beskrive hendelsesforløp og årsaksforhold.
Personvernregelverket i Norge, herunder GDPR, får ikke anvendelse på personopplysninger om avdøde personer. SHKs behandling av personopplysninger som ledd i sitt arbeid vil uansett være lovlig etter forordningen da den er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagt, jf. forordningens art. 6 (e). SHK vil dermed også ha lovlig grunnlag for å samle inn og beskrive opplysninger om de som er involvert i en trafikkulykke uten å være omkommet.
- Spørsmål 4: Vil en vurdere å tydeliggjøre krav til metodebruk og personvern i framtidige instrukser og tildelingsbrev for SHK?
- Spørsmål 5: Hvordan kan departementet bidra til at læringspunkter fra ulykker formidles på en mer systemorientert og anonymisert måte, i tråd med nullvisjonen?
Samlet svar:
Det å foreta undersøkelser av dødsulykker i trafikken, og å gjøre offentligheten kjent med faremomentene som undersøkelsene avdekker, er en del av statens forpliktelser etter menneskerettighetenes regel om beskyttelse av liv, jf. EMK art. 2. SHKs undersøkelser er en måte å oppfylle denne plikten på. For at offentligheten skal ha tillitt til funnene i undersøkelsene, er det et viktig prinsipp at vegtrafikkloven og de andre undersøkelseslovene verner SHKs uavhengighet.
SHK må derfor ha stor grad av frihet i oppfyllelse av sitt mandat, herunder ved valg og om-fang av undersøkelser, utforming av rapporter og formidling av funn, så lenge dette skjer innenfor rammene av de reglene som er nevnt ovenfor. Den eksterne juridiske gjennomgangen har konkludert med at reglene er fulgt.