Spørsmål

Oda Indgaard (MDG): Opplever statsråden at Statens vegvesen opptrer i det norske fellesskapets interesse når de ikke imøtekommer lokale ønsker om reduserte fartsgrenser, og er måten Statens Vegvesen prioriterer fremkommelighet kontra trafikksikkerhet for de myke trafikantene noe de gjør på instruks fra departementet og statsråden?

Begrunnelse

Det har fremkommet i flere mediesaker i det siste at Statens vegvesen ikke tar ønsker til følge hva gjelder reduserte fartsgrenser gjennom lokalsentrum, langs skoleveger eller generelt i tett befolkede områder (eksempel: https://www.nrk.no/nordland/derfor-er-det-vanskelig-a-sette-ned-fartsgrensen_-selv-pa-veier-i-ditt-eget-nabolag-1.17587649).
Forskning fra flere Europeiske steder (https://www.toi.no/forskningsomrader/byutvikling-og-bytransport/30-km-t-fartsgrense-i-europeiske-byer-bidrar-til-en-mer-baerekraftig-byutvikling) har vist at antall trafikkulykker og dødsulykker gikk kraftig ned når hastigheten ble redusert.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Statens vegvesen fastsetter fartsgrenser på riks- og fylkesveinettet ut fra de lokale trafikkforholdene, med støtte i nasjonalt regelverk. Det er Statens vegvesen som utarbeider kriterier for fartsgrensefastsettelse. Departementet fastsetter de overordnede forskriftene, i dette tilfellet trafikkreglene og skiltforskriften. Nullvisjonen ligger til grunn for alt trafikksikkerhetsarbeid, også for regelverket og for fartsgrensene.
Det ligger grundige vurderinger bak fartsgrensekriteriene. Vurderingene er basert på kunnskap om sammenhengen mellom fart, risiko og ulykker. Kriteriene skal benyttes på riksveier, fylkesveier og private veier, og de er også anbefalt brukt på kommunale veier. Trafikksikkerhet er et overordnet mål, men veisystemet skal samtidig ivareta mobiliteten for næringsliv og persontrafikk. Før fartsgrensen kan settes ned skal det alltid vurderes om fysiske tiltak er et alternativ.
Som representanten peker på, viser erfaringer fra en del europeiske byer at lavere fartsgrenser har ført til at antallet alvorlige trafikkulykker har gått ned. Suksessen med å sette fartsgrensene til 30 km/t i de store europeiske byene kan ikke på generelt grunnlag overføres direkte til veinettet i Norge, da flere strekninger på riksvei består av mindre tettbygde strøk og randsoner. Lokalbefolkningen vil kunne oppleve behovet for lavere fartsgrenser som stort, mens regional- og nasjonaltrafikken vil kunne oppleve lavere fartsgrense som unødvendig. Det er disse ytterpunktene som skal balanseres.
Statens vegvesen har utarbeidet forslag til nye kriterier for fartsgrenser i byer og tettbygd. Disse er på høring nå. For å styrke handlingsrommet for bruk av 30 km/t som fartsgrense, foreslås det at 30 km/t skal være utgangspunktet når det skal settes fartsgrenser innenfor tettbygd strøk, og det må begrunnes særskilt dersom det skal settes høyere fartsgrense. Forslaget er nettopp basert på erfaringer fra europeiske og norske byområder, samt målet om at trafikkveksten i norske storbyområder skal tas med sykkel, gange og kollektivtrafikk.
Det er også viktig å understreke at vegtrafikkloven pålegger trafikanten et selvstendig ansvar om å avpasse kjøremåte og fartsnivå etter forholdene, uavhengig av fartsgrensen på stedet. Dette prinsippet står sentralt i vurdering av fartsgrenser, og er viktig å bevare for å oppnå ønsket forståelse og respekt for fartsgrensene.
Jeg opplever generelt at Statens vegvesen ivaretar balansen mellom trafikksikkerhet og fremkommelighet på en god måte når fartsgrensene fastsettes.