Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Kommunene har ansvar for en del selvkostområder.
Hvor stor frihet har de til å beregne grunnlaget for selvkostregimet?

Begrunnelse

De aller fleste kommunene har gode rutiner ved beregning av selvkost hvor innbyggerne kan få sjekket grunnlaget. Andre er mer fleksible kan det virke som, og man er avhengig av tips eller at det lokale kontrollutvalget, sammen med kommunerevisjonen, gjør en fullgod jobb.
Hovedbakgrunnen for mitt spørsmål er at jeg er informert om at det finnes steder der selvkostområdet blir beregnet ut fra gjennomsnittet i andre deler av landet, hvor man bruker sammenlignbare størrelser som referansepunkt.
Jeg mener dette er en direkte omgåelse av beregningsgrunnlaget og ikke i tråd med de faktorer som skal benyttes. Ser derfor frem til å få statsrådens avklaring.

Svar

Bjørnar Skjæran: Hjemmelen til å ta gebyrer til selvkost er regulert i særlov eller forskrift med hjemmel i særlov. I de fleste tilfeller setter selvkost en øvre ramme for de samlede gebyrinntektene, og kommunene står fritt til å fastsette gebyrer lavere enn selvkost. Innenfor avfall skal likevel kostnadene etter forurensningsloven § 34 dekkes fullt ut gjennom gebyrene. Det er imidlertid aldri tillatt å sette gebyrer høyere enn selvkost.
Når særlov slår fast at selvkostprinsippet gjelder på et område, regulerer kommuneloven § 15-1 og tilhørende selvkostforskrift hvordan kommunens samlede selvkost for den gebyrpliktige tjenesten skal beregnes. Det omfatter hvilke prinsipper og metoder kostnadsberegningen skal bygge på, og hvordan eventuelle feil i selvkostberegningen og hvordan overskudd og underskudd i selvkostregnskapet skal håndteres.
Kommunene har ansvar for å beregne selvkost i tråd med gjeldende regelverk. Prinsippene som ligger til grunn for beregningen skal bidra til at kommunene bare skal kunne få tilbake de faktiske utleggene de opprinnelig hadde ved anskaffelsene, samt bli kompensert for den kapitalen som har blitt bundet opp ved anskaffelsen. Grunnlaget for beregningen av selvkost er de utgiftene og inntektene som regnskapsføres i kommunens årsregnskap, basert på prisen på anskaffelsestidspunktet (historisk kost), i tråd med prinsippet om at kommunen skal få dekket de faktiske utleggene som har gått med til å yte tjenesten.
Kommunen skal også dokumentere hvordan beregningen av samlet selvkost er gjort, og dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år, jf. selvkostforskriften § 9.