Frøya Skjold Sjursæther (MDG): EUs sosiale klimafond skal bidra til energieffektivisering, utbygging av kollektivtransport og andre tiltak som gjør det mulig for husholdninger med svak økonomi og små bedrifter å delta i det grønne skiftet.
Hvordan vurderer statsråden den økonomiske og politiske logikken Norge bidrar med 5,5 milliarder kroner til fondet, og vil regjeringen sikre at norske husholdninger og bedrifter får tilgang til midlene?
Begrunnelse
Norge har sluttet seg til EUs nye klimakvotesystem (ETS2), som vil innebære økte kostnader for både husholdninger og næringsliv. For å dempe byrdene av denne politikken, særlig for sårbare grupper og små bedrifter, har EU etablert et sosialt klimafond – omtalt som avgjørende for en rettferdig klimaomstilling.
Åtte organisasjoner har sendt brev til Klima- og miljødepartementet, der de oppfordrer regjeringen til å sikre norsk deltakelse i fondet fra oppstarten i 2026. I brevet påpekes det at Norge allerede har forpliktet seg til å bidra med klimakvoter tilsvarende om lag 5,5 milliarder kroner i perioden 2025–2032. EU-kommisjonen har dessuten invitert Norge og andre EFTA-land til å delta, selv om fondet formelt sett ikke er EØS-relevant.
Avsenderne av brevet mener det er «økonomisk og politisk ulogisk å bidra til å finansiere ‘gulroten’ uten selv å ta del i den». Det fremstår vanskelig å forsvare at Norge betaler inn, men ikke benytter seg av fondets muligheter til å støtte viktige tiltak som energieffektivisering og kollektivtransport.