Skriftlig spørsmål fra Aina Stenersen (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:431 (2025-2026)
Innlevert: 11.11.2025
Sendt: 11.11.2025
Besvart: 18.11.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Aina Stenersen (FrP)

Spørsmål

Aina Stenersen (FrP): Mener statsråden det er rettferdig at Oslo sitt barnevern ikke blir økonomisk likebehandlet med barnevernet i resten av landet, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at barnevernet i Oslo blir finansiert på en likeverdig måte med de andre barneverntjenestene i landet?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet mener at alle barn har like mye rett til trygghet, omsorg og et godt tjenestetilbud uansett hvor de bor i landet. Fremskrittspartiet og byrådet i Oslo har flere ganger ropt varsku om underfinansieringen av barnevernet i Oslo. Oslo kommune mener blant annet at økningen til Bufetat tidligere år burde ha ført til en økning i tilskuddet Oslo kommune får til å finansiere barnevernet, og at Oslo heller ikke er kompensert for veksten i barnepopulasjonen frem til 2016.

Barnevernet i Oslo får omtrent halvparten per barn fra staten sammenlignet med andre steder i landet. Det vil si en underfinansiering av barn i Oslo på 454 millioner kroner i 2025. Før sommeren bestemte regjeringen å gi en halv milliard kroner til det statlige barnevernet. Dette er positivt, men en ingen av disse midlene gikk til Oslo sitt barnevern.

Ekspertutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen, gir det norske barnevernet sterk kritikk. Utvalget peker på flere utfordringer ved dagens system. Blant annet dårlig utnyttelse av institusjonsplasser, og store geografiske forskjeller i tilbud. Utvalget anbefaler også å avvikle særordningen i Oslo.

Erik Stene, leder av Ekspertutvalget, som la frem rapporten om barnevernets organisering og styring på vegne av ekspertutvalget, uttaler til VG onsdag 1. oktober 2025 følgende; «Her har egentlig begge partene tapt. Oslo er overlatt for mye til seg selv, staten har ikke vært tilstrekkelig interessert i det som skjer i Oslo». Dette er kritikkverdig.

Frp har videre også advart Arbeiderpartiet mot å prøve å fase ut kommersielle leverandører. Mye av den ekstreme kostnadsveksten i barnevernet skyldes dette. Uten rammeavtaler med private aktører, må dyre plasser kjøpes. Dette er ikke bærekraftig av regjeringen.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Alle barn som trenger omsorg og støtte fra barnevernet skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den, uansett hvor de bor. Det er kommunene som har ansvaret for førstelinjen i barnevernet i Norge. Andrelinjen i barnevernet, som inkluderer barnevernsinstitusjoner og spesialiserte fosterhjem, har Oslo som eneste kommune ansvaret for selv.
Oslo kommune står i noen av de samme utfordringene som barnevernet i resten av landet. Kostnadene har gått opp, og jeg har stor forståelse for at det er krevende. Derfor har regjeringen prioritert flere tiltak for et bedre barnevern i Oslo, blant annet én-til-én oppfølging av unge som begår eller har risiko for å begå alvorlig eller gjentagende kriminalitet, og et nytt MST-team i Oslo, som er et behandlingstiltak for familier med ungdom som har alvorlige relasjonsutfordringer. Vi har også prioritert midler til forebyggende arbeid mot barn og unge, som for eksempel beredskapsteam på skoler og kriminalitetsforebyggende arbeid, og vi har prioritert å styrke kommuneøkonomien.
Da staten i 2004 overtok ansvaret for alle barnevernsoppgaver som tidligere lå hos fylkeskommunen, ble det vurdert at Oslo hadde en godt etablert barneverntjeneste med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Kommunen ønsket også selv å fortsette å ha denne oppgaven. Oslo bestemmer selv hvordan de organiserer sitt barnevern innenfor lovens rammer, og står fritt til å prioritere budsjettet sitt som de selv ønsker. Det gjelder også til barnevern. På samme måte må staten prioritere bevilgningen til Bufetat opp mot andre statlige oppgaver. Én av fordelene Oslo har, er at kommunen kan se hele tiltakskjeden i barnevernet i sammenheng. Det kan ikke Bufetat på samme måte. Bufetat må levere på bistandsplikten overfor kommunene når et barn trenger institusjonsplass.
Fylkeskommunen sitt ansvar blir finansiert gjennom rammetilskuddet over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Dette gjelder også andrelinjebarnevernet i Oslo, som blir
finansiert med et fylkeskommunalt rammetilskudd. I 2026 foreslår regjeringen å gi 895,4 mill. kroner i tilskudd til andrelinjebarnevernet i Oslo. Tilskuddet justeres årlig med den anslåtte pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren, og siden 2015 blir tilskuddet også justert med anslått vekst i 1-18-åringer i Oslo.
Bevilgningen til Bufetat og særskilt tilskudd til barnevern for Oslo er ikke direkte sammenlignbare. Bufetat har heller ikke helt likeverdige oppgaver med Oslos. Bufetats ansvar for andrelinjebarnevernet for alle landets kommuner innebærer bl.a. at etaten også må støtte kommuner med ulike forutsetninger for sin dialog og samhandling med Bufetat når de har behov for tiltak i andrelinjebarnevernet.
Nylig mottok jeg rapporten Omsorg og ansvar – Styring og organisering til barnas beste, som i hovedsak omhandler organiseringen av det statlige barnevernet. Rapporten har også kommet med anbefalinger om tiltak som skal bidra til bedre samarbeid mellom Oslo kommune, Bufdir og Bufetat og om organiseringen av barnevernet i Oslo. Det er viktig at anbefalingene i rapporten gjennomgås og vurderes grundig, og derfor er rapporten sendt på bred og åpen høring, med frist i slutten av januar. For det som omhandler Oslo direkte vil særlig høringssvaret fra Oslo kommune være sentralt i regjeringens arbeid videre. Jeg er opptatt av å ha en god dialog med Oslo kommune og har allerede gjennomført et møte med byråd for sosiale tjenester i Oslo kommune. Her diskuterte vi blant annet Oslos foreløpige vurderinger av selve rapporten og anbefalingene som er relevante for Oslo. Jeg vil fortsette dialogen med Oslo kommune etter høringen av rapporten.