Margret Hagerup (H): Mener helse- og omsorgsministeren at det er rimelig å legge til grunn et ulikt beregningsgrunnlag ved beregning av medlemskontingent for bruk av Norsk Helsenett for kjeder som tar i bruk en filialstruktur og kjeder som benytter en grossiststruktur eller en franchisestruktur, og vil helse- og omsorgsministeren ta initiativ til at dagens forskjellsbehandling opphører?
Begrunnelse
For å levere varer og utstyr til helse-Norge må virksomheter være medlem av Norsk Helsenett. Dette medlemskapet er derfor avgjørende for store og små bedrifter i hele landet, og gir tilgang til de viktigste aktørene i helsesektoren.
Tidligere ble medlemskontingenten beregnet til et fast beløp på 1 633 kroner per virksomhet per måned. Fra 1. januar 2025 ble forskriften endret slik at kontingenten nå beregnes ut fra virksomhetens totale omsetning. Endringen har særlig to uheldige virkninger.
For det første fastsettes kostnaden for bruk av helsenettet etter virksomhetens totale omsetning, uavhengig av hvor liten andel som faktisk gjelder helsemateriell. Dette rammer totalsortimentsaktører som Norengros, som nå må betale uforholdsmessig høy medlemskontingent for bruk av helsenettet.
For det andre skaper endringen forskjellsbehandling mellom selskaper med ulike organisasjonsmodeller. For «kjeder» med ti eller flere lokasjoner skal kontingenten være 1 888 kroner per lokasjon, jf. forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger § 13 fjerde ledd bokstav d. Ordlyden «kjede» er vid og omfatter enhver form for kjedeorganisering – enten den er basert på filial-, franchise- eller grossiststruktur.
I praksis har bestemmelsen imidlertid blitt tolket slik at bare kjeder med filialstruktur omfattes. Dette innebærer at virksomheter organisert som franchise eller grossist må betale langt høyere kontingenter enn filialbaserte kjeder, selv om begge har tilsvarende struktur og størrelse. Prisen beregnes kun ut fra antall lokasjoner, ikke etter omsetning knyttet til leveranser til helse-Norge.
Denne tolkningen har fått store konsekvenser for selskaper som Norengros, som består av lokale grossister. Den skaper en konkurransevridning uten rettslig eller faktisk begrunnelse, der norskeide selskaper taper konkurransekraft mot utenlandske aktører.
Forskjellsbehandlingen springer ut av en snever forståelse av begrepet «kjede». Verken forskriftens ordlyd eller høringsnotatet gir grunnlag for å begrense dette til virksomheter med filialstruktur. Hensynene bak beregningsmåten for kjeder med ti eller flere lokasjoner gjør seg i like stor grad gjeldende for franchise- og grossistbaserte kjeder, som derfor også bør omfattes av § 13 fjerde ledd bokstav d.