Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Kan statsråden gjøre gjeldene for hvorfor departementet ikke respekterer den norske domstolens avgjørelse mht. arrest og kreditorenes krav, og om kreditorene som har arrest og pant i skipet kan påregne utbetaling under garantien uten å måtte bevise sin uskyld?

Begrunnelse

Østre og Indre Finnmark tingrett besluttet i 2024 å ta arrest i det russiske fiskefartøyet «Azurit» til sikring av norske leverandører sine krav mot redere, og fartøyet har som følge av arresten ikke adgang til å forlate Båtsfjord havn.
Den 12. september 2025 besluttet Kongen i Statsråd å overta eiendomsretten til skipet fordi skipet ble ansett som en trussel mot rikets sikkerhet. Samtidig ble det bevilget kr. 5 000 000 som blant annet skulle benyttes til å stille garanti ovenfor arresthaverne. Til tross for at slik garanti ennå ikke er stilt og skipet ennå er i arrest, så har departementet slept skipet til Fosen Gjenvinning AS for resirkulering, og ved opptrådt i strid med tingrettens kjennelse om at skipet ikke skal forlate Båtsfjord havn.
Til tross for at kravene fra de norske kreditorene er godkjent av norsk domstol og sikret ved pant i skipet, og ingen av kreditorene er domfelt for overtredelse av sanksjonsforskriften, så har departementet satt som krav for utbetaling under garantien at kreditorene kan dokumentere at kravet ikke har grunnlag i ulovlig virksomhet.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Med hjemmel i sikkerhetsloven § 2-5, ble det ved kongelig resolusjon den 12. september 2025 truffet vedtak som går ut på at staten overtar eierskapet til et russiskeid fiskefartøy, som har ligget til kai i Båtsfjord havn i over 17 måneder.
På bakgrunn av trussel- og risikovurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet vurderte regjeringen at fartøyet representerte en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser. Jeg kan ikke gjengi den graderte delen av vedtaket, men viser til at Etterretningstjenesten i sin åpne trusselvurdering for 2025 har understreket at Russland bruker ikke-militære fartøy som etterretningsplattformer i sine nærområder. Etterretningstrusselen er særlig markant i Øst-Finnmark. For å redusere trusselen ble det derfor fattet vedtak som gav norske myndigheter anledning til å fjerne fartøyet.
Fartøyet anløp Båtsfjord havn 18. mai 2024, i tråd med unntaket fra havneforbudet i Sanksjonsforskrift Ukraina. Fartøyet ble deretter liggende i havna. Rederiet fikk først et pålegg om å forlate havna fra Kystvakten 29. november 2024. Dette ble ikke etterkommet. Deretter fattet regjeringen, ved kongelig resolusjon den 6. desember 2024, et vedtak etter sikkerhetsloven § 2-5, som gikk ut på at fartøyet skulle forlate havna. Dette ble heller ikke etterkommet.
Vedtak etter sikkerhetsloven § 2-5 kan fattes uavhengig av om en aktivitet er tillatt etter annen lov eller annet vedtak, og går foran andre eventuelle rettigheter. Vedtaket går derfor foran eventuelle offentligrettslige eller privatrettslige hindringer, herunder manglende sjødyktighetssertifikater og arrest tatt i fartøyet.
De forhenværende arresthaverne pliktet å stille sikkerhet for havneavgift etter sjøloven for havneavgifter som påløper under saken. Ingen av arresthaverne har stilt slik sikkerhet. Staten har dekket Båtsfjord havns utestående krav på over 1 million kroner.
Gjennom vedtaket fattet 12. september 2025, overtok staten eierskapet til fartøyet. Fartøyet ble undersøkt, og Kystverket og Sjøfartsdirektoratet informerte departementet om at fartøyet er i dårlig stand. Fartøyet ble deretter solgt til opphugging for 450 000 kroner.
For å ivareta de forhenværende arresthaverne, stilles det i vedtaket fattet 12. september en garanti på 2 mill. kroner. Garantien er ment å dekke tap som de forhenværende arresthaverne kan sannsynliggjøre at de lider som følge av vedtaket. Det prioriterte legalpantet til Båtsfjord havn er holdt utenfor garantien. Utbetaling under garantien er betinget av at kreditorene dokumenterer sitt krav. For å sikre at statlige midler ikke går til å erstatte tap som er oppstått gjennom brudd på sanksjonsregelverket, er det bedt om at det fremlegges dokumentasjon av at kravene ikke har grunnlag i ulovlig virksomhet.
Frist for oversendelse av kravet med tilhørende nødvendig dokumentasjon ble satt til 15. oktober 2025. De private kreditorene har meldt inn krav etter garantiordningen innen fristen. Kravene er nå til vurdering i departementet.
Jeg vil avslutningsvis minne om at det var hensynet til nasjonal sikkerhet som var bakgrunnen for at staten vurderte det som nødvendig å ekspropriere og resirkulere fartøyet. Min vurdering er at det i en situasjon som dette ikke er urimelig at staten ber om dokumentasjon av at det tap garantien skal dekke, ikke er oppstått gjennom brudd på sanksjonsregelverket.