Spørsmål

Guri Melby (V): Vil statsministeren gjøre det samme som Aftenposten og korrigere sin påstand om at Norge er ledende når det gjelder militær, humanitær og energirelatert bistand til Ukraina?

Begrunnelse

Den 11. november publiserte Aftenposten en sak om Norges støtte til Ukraina som hadde tittelen «Ingen gir mer i støtte til Ukraina». Videre presenterte Aftenposten tall som de hevdet viste at Norge var det landet som hadde gitt fjerde mest til Ukraina, etter USA, Storbritannia og Canada.
Etter at Aftenposten hadde blitt gjort oppmerksom på at dette var en villedende framstilling av de faktiske forholdene, ble artikkelen ble imidlertid endret av Aftenposten selv 12. november. De endret tittelen til «Norge gir allerede mye», og la til et avsnitt som forteller at dersom man ser på hvor mye ulike land har gitt til Ukraina siden utbruddet av fullskalainvasjonen, inkludert EU-landenes andel av EUs bidrag til Ukraina og regner ut fra BNP i stedet for per capita, så er Norge på en 7. plass på rangeringen over hvem som har gitt mest til Ukraina, bak Danmark, Estland, Litauen, Latvia, Sverige og Finland.
På Stortingets talerstol onsdag 12. november sa statsministeren at «jeg tror statistikken vil vise nå at der Norge nå ligger i bistand militært og humanitært og til energi så er vi helt ledende». Dette på tross av at det altså er seks land som har allokert mer til Ukraina enn Norge som andel av BNP, og at gapet mellom Norges og enkelte av disse landenes allokerte støtte fortsatt er stort.

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge er en ledende bidragsyter til Ukraina, politisk, militært og humanitært. Nansen-programmets ramme er på 274,5 mrd. kroner over perioden 2023–2030, inkludert regjeringens forslag for 2026, og er unikt i størrelse og i varighet.
I sum er det kun USA, Tyskland og Storbritannia som har høyere samlede forpliktelser enn Norge. Samlede forpliktelser er all annonsert støtte, både det som er vedtatt og det som er foreslått, for eksempel gjennom regjeringens budsjettforslag for neste år. Når vi måler Norges samlede forpliktelser til støtte for Ukraina i forhold til økonomiens størrelse, ligger Norge øverst blant alle land. Det samme er tilfelle om vi måler samlede forpliktelser per innbygger.
Nivået på den norske støtten i 2025, til sammen 85 mrd. kroner, er også ledende. Tallene fra Kiel-instituttet for allokert støtte hittil i 2025 viser at Norge ligger høyest målt per innbygger eller som andel av økonomien . I budsjettforslaget for 2026 foreslår regjeringen å opprettholde støtten på det samme høye nivået også neste år. Om en ser på allokert støtte i perioden 2022-2025 ligger Norge på andre plass målt per innbygger og på 5. plass målt som andel av økonomien.
Støtten fra Norge gis uten krav om tilbakebetaling og er langsiktig og forutsigbar. Regjeringen arbeider fortløpende med å innrette norsk støtte etter Ukrainas behov, slik at den gir størst mulig effekt for Ukrainas forsvarsevne, utholdenhet og gjenoppbygging.