Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hva er utslippseffekten av å innføre et nasjonalt månedskort i kollektivtrafikken til 499 kroner for voksne og 299 kroner for barn og pensjonister, og av å legge frem en plan for utfasing av norsk oljeproduksjon – inkludert stans i elektrifisering med strøm fra land – for å nå Norges klimamål for 2030?

Begrunnelse

I forbindelse med de pågående budsjettforhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene har Miljøpartiet De Grønne løftet frem to hovedprioriteringer: et nasjonalt månedskort for kollektivtrafikken og en plan for utfasing av norsk oljeproduksjon.
Ifølge uttalelser fra partiets finanspolitiske talsperson Ingrid Liland i Nettavisen 9. oktober 2025 og i Fri Fagbevegelse 2. november 2025, innebærer kravene:
• innføring av et nasjonalt månedskort til 499 kroner for voksne og 299 kroner for barn og pensjonister, og
• igangsetting av en plan for utfasing av norsk oljeproduksjon. Planen har et 15-16-årsperspektiv, inneholder lete- og investeringsstans, stans i elektrifisering med strøm fra land, tiltak for å gjøre «de skitneste feltene» mindre lønnsomme og innføre en omstillingsavgift for å finansiere ulike omstillingstiltak.

I Klimastatus- og plan (2025–2026), også kjent som Grønn bok, fremgår det at Norge er lengre unna å nå klimamålet for 2030 enn tidligere år. Politikken tar oss helt feil vei. Bare i innsatsfordelingen har utslippsgapet økt til 13,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, opp fra 5,4 året millioner tonn CO₂-ekvivalenter året før.
På denne bakgrunn er det relevant å få belyst hvilken samlet utslippseffekt Miljøpartiet De Grønnes foreslåtte tiltak kan ha for Norges måloppnåelse innen 2030.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Spørsmål:

Hva er utslippseffekten av å innføre et nasjonalt månedskort i kollektivtrafikken til 499 kroner for voksne og 299 kroner for barn og pensjonister for å nå Norges klimamål for 2030?

Klimaeffekten av et nasjonalt månedskort for kollektivtrafikk til 499 kroner for voksne og 299 kroner for barn og pensjonister kommer av at det skaper et insentiv for reisende til å bruke kollektivtransport, på bekostning av bilbruk, sykkel og gange.
For at forslaget skal ha en klimaeffekt, forutsettes det at endringen fører til en overgang fra forurensende privatbiler til utslippsfri kollektivtrafikk. Jo flere privatbiler som er utslippsfri, jo mindre klimaeffekt vil overgangen fra privatbil til kollektivtransport ha. Et slik tiltak vil også gi en overgang fra gange og sykkel til kollektiv, noe som ikke vil ha en klimaeffekt.
Med utgangspunkt i innrapporterte kollektivtall til SSB for 2019, siste helår før koronaepidemien, har Jernbanedirektoratet i 2023 grovt regnet på finansieringskostnaden av innføring av et nasjonalt reisekort, slik at passasjerer kan bruke alle tog og all kollektivtransport med ett reisekort, til en månedspris på 499 kroner for voksne og 249 kroner for barn og unge under 18 år. Brukerbetalingen i var totalt rett under 16 milliarder kroner for offentlig kjøpt kollektivtransport (2023-kroner). De skisserte billettprisene forventes å gi reduserte billettinntekter på 2,5–3 milliarder kroner årlig for den fylkeskommunale kollektivtransporten og et inntektsbortfall i samme størrelsesorden for jernbanen. Totalt forventes tiltaket, som skissert i forslaget, å gi et samlet statlig finansieringsbehov på 5–6 milliarder kroner per år. Dersom pensjonister skal ha samme lave månedskortpris blir tallet høyere.
I Miljødirektoratets analyse Klimatiltak i Norge, inngår en nasjonal periodebillett for kollektivreiser (inkludert tog) i en sammensatt virkemiddelpakke, og det er krevende å vurdere utslippseffekten av et nasjonalt månedskort isolert sett. Det går likevel an å gjøre noen overordnede vurderinger. Det er enighet i fagmiljøene om at den største flytte-effekten fra bil til kollektivtransport oppnås gjennom en kombinasjon av virkemidler som begrenser bilbruk og virkemidler som gjør kollektivtransporten mer attraktiv. Et nasjonalt månedskort er et gulrot-virkemiddel. Effekten av et nasjonalt månedskort vil derfor være sterkere dersom det innføres i kombinasjon med andre virkemidler. Vi kan imidlertid anta effekten av et prisgunstig nasjonalt månedskort basert på andre lands erfaringer.
Østerrike og Tyskland har hatt ulike ordninger med nasjonale reisekort siden 2021 og 2022 henholdsvis. Evalueringer fra begge land viser at billigere kollektivtransport har bidratt til at flere har latt bilen stå og benyttet seg av kollektivtransport. Erfaringene fra Tyskland viser imidlertid også at det var uheldige sider ved forslaget og mange brukte tilbudet til ekstra fritidsreiser i stedet for å erstatte bilpendling, samt at økningen i antall passasjerer førte til store punktlighetsutfordringer som svekket kollektivtilbudets attraktivitet. Miljødirektoratets beregninger viser at tilsvarende overføring av reiser fra bil til kollektiv som i disse landene, vil gi et årlig utslippskutt i størrelsesorden 70 000 tonn CO₂-ekvivalenter, basert på utslippstallene fra veitransport i 2024. Dette tilsvarende cirka 1 prosent av utslippene fra veitrafikken i 2024. Beregningen er imidlertid usikre og forutsetter en utslippsfri kollektivtransport og at kollektivtrafikken er i stand til å ta imot flere reisende. I Norge kan man videre legge til grunn at et nasjonalt månedskort kan erstatte en viss andel flyreiser, særlig hvis månedskortet også gjelder fjerntog som i Østerrike. Dette kan bidra til betydelige utslippskutt. Miljødirektoratet har ikke gjort beregninger på denne effekten. I tillegg til de direkte utslippskuttene, vil en overføring av reiser fra bil til kollektivtransport gi en rekke andre fordeler: mindre areal- og energibehov, redusert lokal luftforurensning, støy og mikroplast, samt andre positive miljøeffekter
Denne forutsetningen er høyst usikker og det er nærliggende å anta at der det allerede er trengsel, vil tiltaket medføre økt trengsel og punktlighetsutfordringer. Utslippseffekten vil bli lavere i årene mot 2030, etter hvert som bilparken elektrifiseres ytterligere. Den største effekten kan forventes i byområder der forutsetningene for kollektivtransport er best.»

Spørsmål:

Hva er utslippseffekten av å legge frem en plan for utfasing av norsk oljeproduksjon –inkludert stans i elektrifisering med strøm fra land –for å nå Norges klimamål for 2030?

Norge skal nå klimamålet for 2030 under Parisavtalen i samarbeid med EU.
Petroleumssektoren i Norge inngår i kvotepliktig sektor i EØS-området og bidrar derigjennom til å nå klimamålene. Det er de samlede utslippene innenfor kvotesystemet EU ETS og hvor stor del av utslippsreduksjonene i kvotesystemet som vil tilskrives norske bedrifter - ikke hva som skjer i ulike deler av kvotepliktig sektor i Norge – som er avgjørende for oppnåelsen av klimamålet. Med mindre norske utslipp eller næringsaktivitet skulle påvirke kvotetaket, vil utslippseffekten i EU ETS-området av å redusere kvotepliktige utslipp i petroleumssektoren være null, uansett hvordan en utfasingsplan skulle vært utformet. Det fremgår i Prop. 1 LS (2025-2026) at «Avgifter (eller annen virkemiddelbruk) på kvotepliktige utslipp utenfor innsatsfordelingen bidrar derfor ikke til oppfyllelse av Norges klimaforpliktelser. Avgifter på kvotepliktige utslipp antas også å ha begrenset virkning på globale utslipp». Samtidig vil virkemidler for å redusere norske kvotepliktige utslipp, slik det står i Regjeringens klimastatus og -plan, imidlertid kunne bidra til nasjonal og global teknologiutvikling, og ha betydning for omstillingen av norsk økonomi på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050.
Selv om en politisk styrt utfasingsplan ikke vil påvirke utslippene i EU ETS-området, vil den typisk medføre økt import av petroleumsprodukter til Europa som har høyere utslipp per produsert enhet. Produksjonsutslippene i disse landene er heller ikke omfattet av EU ETS. Alt annet likt vil derfor en flytting av produksjon fra norske felt til andre land trekke i retning av økte globale utslipp.
Nettoeffekten på globale utslipp av endret norsk olje- og gassproduksjon er usikker. Det avhenger av effektene av en marginal endring i ett lands produksjon har på verdens olje- og gassproduksjon. Og videre hva en slik endring i produksjon ev. betyr for markedsprisen for ulike energikilder og for energibruken. Gjennomførte utredninger viser at nettoeffekten både kan være økte og reduserte globale utslipp.
En eventuell utfasingsplan som innebærer en styrt avvikling, vil ha betydelige konsekvenser for Norge. Kostnadene for fellesskapet i form av tapt verdiskaping, reduserte statlige inntekter og bortfall av lønnsomme arbeidsplasser vil være svært store. Dagens politikk vil medføre en gradvis avtakende produksjon som følge av uttømming av ressursbasen. Det vil gi en gradvis overflytting av ressurser over tid. En politisk styrt raskere avvikling enn det som følger av den forventede uttømmingen av ressursbanen må derimot forventes å medføre en rask og brå endring i aktiviteten nå med en tilhørende vesentlig mer krevende omstilling. At endringen i aktivitet vil komme umiddelbart, skyldes at petroleumsvirksomheten er kapitalintensiv og langsiktig. Konsekvensene av en plan som innebærer en rask avvikling vil derfor være større omstillingskostnader, herunder i arbeidsmarkedet, og lavere verdiskaping og statlige inntekter fra petroleumsressursene.
Den globale energiomleggingen er godt i gang, men det vil ta tiår før energibehovet alene kan dekkes med utslippsfri energi. I overgangsperioden vil gass og olje spille en nøkkelrolle. Norge er største produsent, og eneste vesentlige eksportør, av olje og gass i Europa. Dette gjør norsk produksjon viktig for Europas energisikkerhet og derigjennom økonomiske sikkerhet og nasjonale trygghet. En raskere utfasing av norsk produksjon enn det som forventes som følge av uttømming av ressursbasen vil øke Europas importavhengighet av energi. Det vil være uheldig for våre allierte og dermed også for Norge.