Skriftlig spørsmål fra Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:389 (2025-2026)
Innlevert: 14.11.2025
Sendt: 14.11.2025
Besvart: 25.11.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)

Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått 10 millioner kroner til støtte til arbeid for elever med lærevansker/dysleksi.
Vil statsråden vurdere å utarbeide en veileder eller retningslinje for opplæringstilbudet til elever med spesifikke lærevansker, herunder dysleksi, dyskalkuli og utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), slik Dysleksi Norge foreslår?

Begrunnelse

Dysleksi Norge opplyser om at de er bekymret for at elever med lærevansker ikke får den hjelpen og støtten de trenger på et tidlig nok tidspunkt. De viser til at mange elever som skårer under kritisk grense på kartleggingsprøvene i lesing ikke blir utredet videre for eventuelle lesevansker. Mange rektorer sier de ikke utreder elever for lærevansker, med mindre det er aktuelt med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. I tillegg er det ofte at utredning av eventuelle lærevansker ikke er omfattet av den sakkyndige vurderingen for å vurdere behovet for individuelt tilrettelagt opplæring

Utredningspraksis i Norge knyttet til lærevansker er varierende avhengig av hvor man bor. Dysleksi Norge sier de opplever at det mange steder er det lokalt satt grenser for hvor tidlig man kan utrede. Disse er ikke nødvendigvis godt faglig begrunnet. Det kan for eksempel være at man ikke utreder før 4. trinn, at man ikke utreder før ungdomstrinnet, at man ikke utreder før eleven har strøket i et fag, eller at man ikke utreder hvis det «går ganske bra».

Det finnes en rekke faglige veiledere og prioriteringsveiledere for pasientgrupper innen helse, for eksempel om ADHD: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd
Noe tilsvarende finnes ikke for dysleksi eller spesifikke lærevansker.

Dysleksi Norge foreslår å utarbeide en nasjonal faglig veileder som kan svare på spørsmål som for eksempel: Når bør man utrede spesifikke lærevansker? Hvilke instanser bør være involvert? Hvilken oppfølging er anbefalt? Sammenhengen mellom kartlegging som har som formål å fange opp elever og at oppfølging faktisk skjer. Sammenhengen mellom regelverk (Udirs veileder) og pedagogiske tiltak.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg er enig med representanten i at det er viktig at elever med lærevansker får den hjelpen og støtten de trenger, og at det blir oppdaget tidlig. Som en del av satsingen på lesing, har regjeringen satt av 10 millioner kroner til tiltak for at elever med lesevansker / dysleksi kan få et bedre tilbud.

Statped tilbyr spesialpedagogisk støtte og kompetanseutvikling på små og særlig spesialiserte fagområder, og hjelper blant annet PPT med tjenester og kompetanseutvikling og produserer læremidler og materiell. Statped har utarbeidet gode støtteressurser om både utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), dysleksi og spesifikke matematikkvansker. Nettressursen omfatter både veileder for utredning av lese- og skrivevansker, veileder for lesing og kartleggingsverktøy. Se siden her. Nettressursen for spesifikke matematikkvansker omfatter flere veileder om inkluderende matematikkundervisning, kartleggingsprøver og forslag til intensivopplegg. Se siden her.

I tillegg har Utdanningsdirektoratet utarbeidet nyttige støttesider for flere ulike spesialpedagogiske fagområder, herunder både lese- og skrivevansker og matematikkvansker. Støttesidene gir innføring i hva vanskene dreier seg om, hvordan det gjenkjennes og utredes og hvordan skolen kan tilrettelegge best mulig. Jeg håper at ressursene tas godt i bruk.