Skriftlig spørsmål fra Siren Julianne Jensen (MDG) til energiministeren

Dokument nr. 15:487 (2025-2026)
Innlevert: 16.11.2025
Sendt: 17.11.2025
Besvart: 19.11.2025 av energiminister Terje Aasland

Siren Julianne Jensen (MDG)

Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Hvilke prognoser har statsråden for at nye TFO-er og konsesjonsrunder vil føre til nye store og drivverdige funn og dermed ha betydning for sysselsetting i Norge og eksportinntekter de neste ti årene?

Begrunnelse

Det har de siste årene blitt lyst ut betydelig flere områder for leting enn det har blitt gjort tildelinger, og Energidepartementet selv peker på i sin proposisjon til Statsbudsjettet at “ressurstilveksten per leitebrønn er venta å minke gradvis”.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen er opptatt av å skape trygghet for framtiden slik at Norge skal stå sterkt i en urolig verden. Da er det blant annet viktig å sikre trygghet for økonomien gjennom ansvarlig økonomisk styring, sikre trygghet for arbeids- og næringslivet og sikre trygghet for landet i samarbeid med våre nære allierte. Regjeringens politikk for å videreutvikle petroleumsnæringen understøtter alle disse viktige forholdene for landet. Regjeringen vil utvikle petroleumsvirksomheten gjennom å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.
Petroleumsvirksomheten går nå mot slutten av en periode med stabilt høy produksjon som har vart i nær 40 år. Virksomheten går inn i en fase der produksjonen ventes å gradvis avta. Gjennom en aktiv petroleumspolitikk kan en utsette og bremse det gradvise fallet. Fortsatt tildeling av utvinningstillatelser er en sentral del av regjeringens petroleumspolitikk. Tildeling av prospektivt leteareal er viktig for å opprettholde leteaktiviteten fremover slik at rettighetshaverne kan gjøre nye, lønnsomme funn som bidrar til statlige inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser.
Gjennom konsesjonsrunder tildeles utvinningstillatelser etter søknad fra selskapene. Rettighetshaverne som får tildelt en utvinningstillatelse, påtar seg et fastsatt arbeidsprogram som de har plikt til å gjennomføre. Forpliktelsene kan omfatte seismikk, leteboring og innsendelse av plan for utbygging og drift (PUD). Det er først når rettighetshaverne har tatt en investeringsbeslutning og sendt inn plan for utbygging og drift, at vi vet hvilke ressurser som vil bli produsert og hvilke effekter tildeling av en utvinningstillatelse vil ha på verdiskaping og sysselsetting.
Det er selskapene som søker om areal i en konsesjonsrunde. Hvor selskapene velger å søke om areal gjennom konsesjonsrundene, er avhengig av en rekke forhold, inkludert tilgang til prospektivt areal. Hvor interessen blir fremover er vanskelig å forutse. Således foreligger det ikke slike prognoser som representanten spør om som følge av innkomne søknader fra selskapene i konsesjonsrundene fremover.
De samlede investeringene i petroleumssektoren har de senere årene stått for om lag én femtedel av totale inves¬teringer i produksjonskapital i Norge. Etterspørselsimpulsen fra petroleumssektoren er stor i en nasjonal kontekst og vesentlig større enn fra noen andre norske industri¬grener i dag. Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen utgjør et stort og viktig marked for norskbasert næringsliv.
Jeg vil peke på at selv relativt små utbygginger innen petroleumsvirksomheten har totale investeringer som alene er større enn årlige investeringer i andre norske næringer. Et eksempel er oljefeltet Bestla som bygges ut med en havbunnsinnretning knyttet til Bragefeltet. Totale investeringer er i utbyggingsplanen anslått til om lag 6 mrd. 2024-kroner. I næringslivet på land i Norge ville dette vært betraktet som en meget stor investering.
For å nå målsetningene i petroleumspolitikken er det etablert en klar og tydelig
ansvarsfordeling mellom myndighetene og oljeselskapene. Myndighetene regulerer sektoren ved å sette klare og forutsigbare rammer. De kommersielle selskapene utvikler virksomheten og tar investeringsbeslutninger. En viktig pilar for dette er fortsatt stabile og forutsigbare rammebetingelser understøttet av et bredt flertall for politikken på Stortinget, slik vi har hatt i Norge i tiår. Dette har tjent landet svært godt og er noe jeg er opptatt av å videreføre med de positive effekter det har for Norge og våre leveranser av olje og gass til et importavhengig Europa.