Skriftlig spørsmål fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:496 (2025-2026)
Innlevert: 17.11.2025
Sendt: 17.11.2025
Besvart: 20.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Finn Krokeide (FrP)

Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Kan den stedlige politimester beslutte reduksjon av antallet geografiske driftsenheter (GDE) i et politidistrikt, eller er dette en beslutning med så omfattende konsekvenser for organiseringen av norsk politi at vedtaket må fattes på politisk nivå?

Begrunnelse

Geografiske driftsenheter (GDE) ble opprettet ved nærpolitireformen i 2016. Formålet med de geografiske driftsenhetene, var å sikre lokal polititjeneste til innbyggerne i driftsenhetenes geografiske virkeområde. Strukturen for de geografiske driftsenhetene har ligget fast siden gjennomføringen av nærpolitireformen. Det har ikke blitt nedlagt eller opprettet nye geografiske driftsenheter siden 01.01.2016.
Det har vært en krevende tid for norsk politi under Støre-regjeringen, der en kombinasjon av økende kriminalitet og manglende politisk vilje til å prioritere politiet – senest illustrert ved regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 – har ført til en svært utfordrende ressurssituasjon for landets politidistrikter. Dette tvinger landets politidistrikter til å gjøre tøffe vurderinger og prioriteringer av de knappe ressursene de blir tildelt.
En mulighet man kan tenke seg er at et politidistrikt søker å minimere effekten av regjeringens manglende prioritering av politiet, ved å redusere antallet geografiske driftsenheter (GDE). Det bes på denne bakgrunn besvart om en beslutning om å redusere antallet geografiske driftsenheter kan tas av den stedlige politimester, eller om dette er en avgjørelse som i stor grad endrer premissene for nærpolitireformen at en slik beslutning må tas på politisk nivå.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Det framgår av politiloven § 16 og senere delegeringer hvem som har formell myndighet til å fastsette politiets organisatoriske inndeling på ulike nivåer. I Prop. 61 LS (2014-2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) vises det til at politiet forutsettes organisert som en «to-nivåmodell» slik at «lokalt nivå» omfatter både de funksjonelle driftsenhetene og de geografiske driftsenhetene. Geografiske distriktsenheter (GDE-er) er ikke omtalt spesifikt i politiloven, men det er naturlig å legge til grunn at Justis- og beredskapsdepartementets delegering av myndighet til Politidirektoratet 18.02.2016 til å fastsette endringer i politiets lokale struktur, også omfatter fastsetting av GDE-er.
Uavhengig av den formelle myndigheten, har det vært sedvane over mange stortingsperioder at politiet ikke gjør endringer i lokal struktur uten dialog med Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg vil slike endringer være såpass store at de anses å falle inn under type saker som departementet skal varsles om jf. hovedinstruksen for politiet.
Som det går fram av Prop. 1 S (2025–2026) Justis- og beredskapsdepartementet, trenger politiet tilstrekkelig handlingsrom og forutsigbarhet. Regjeringen mener at politiet må ha handlingsrom til å disponere sine ressurser på en mest mulig formålstjenlig måte, innenfor de politiske føringene som fastsetter hvilke samfunnsmål og brukereffekter som skal oppnås.
I henhold til hovedinstruksen står politiet fritt til å ta opp endringsønsker i dialogen med departementet. Det gjelder også forslag til endringer i politiets organisering. Jeg vil være positiv til å vurdere slike politifaglige forslag dersom de kan legge til rette for at politiets ressurser kan benyttes best mulig, samtidig som sentrale hensyn til innbygger¬tjenester m.v. ivaretas.