Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:553 (2025-2026)
Innlevert: 21.11.2025
Sendt: 21.11.2025
Besvart: 28.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hvordan vil statsråden sikre at rettsvesenet behandler menn og kvinner likt, og hva vil statsråden gjøre for at det ikke utvikler seg systematiske forskjeller i straffereaksjoner, basert på kjønn?

Begrunnelse

Advokat Øivind Østberg skriver i Subjekt.no at det i Norge hersker som et uomstridt ideal at alle er like for loven og at vi har et rettssystem som skal være nøytralt, rettferdig og blindt for andre faktorer enn de som loven har identifisert som relevante.

Videre skriver han at vi særlig er opptatt av at loven ikke skal skille mellom fattig og rik, mellom den kjente og berømte og mannen i gaten. Men at det er én form for forskjellsbehandling vi ikke er så nøye med! Han skriver at kvinner jevnt over får mildere straffer enn menn for de samme lovbruddene og viser til flere undersøkelser de siste årene.

NRK gjennomgikk over 9.000 dommer i norske tingretter. Resultatet viste at kvinner i snitt fikk 24 dager kortere fengselsstraff enn menn for tilsvarende lovbrudd. Aftenposten publiserte i 2016 en omfattende undersøkelse av dommer der mor eller far var dømt for vold mot egne barn. Avisen fant systematiske forskjeller i hvordan de to kjønn ble bedømt av domstolene. En annen studie, også omtalt av Rett24 og Dagbladet, analyserte 1.118 promilledommer fra 2017, der 907 saker gjaldt menn og 211 gjaldt kvinner. Det kom frem at kvinner hadde 1,7 ganger større sjanse til å få betinget fengsel enn menn, selv når alvorlighetsgrad og tidligere lovbrudd ble tatt i betraktning.

Når slike forskjeller er påvist i strafferetten, bør vi stille spørsmålet: Gjelder det samme også i familieretten? Det er viktig å merke seg at i foreldretvister er det mange instanser og aktører som kommer inn i bildet før dommeren treffer sin avgjørelse, og som legger føringer for domsresultatet. Særlig kan nevnes krisesenter og barnevern som er instansene dominert av kvinner som nok ofte tenderer til å ta kvinnens perspektiv.

I anledning Mannsdagen denne uken er det på sin plass å se nærmere på hvordan kjønn faktisk påvirker rettspraksis. Loven må praktiseres likt for alle.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Innledningsvis vil jeg fremheve at rettssikkerheten i Norge er svært god. World Justice Project har nylig publisert sin årlige Rule of Law Index, der Norge for tiende år på rad havner på andreplass blant 143 land og jurisdiksjoner, like under Danmark. Indeksen måler rettssikkerhet og tillit til rettssystemet på områder som offentlig maktutøvelse, fravær av korrupsjon, åpenhet, grunnleggende rettigheter, orden og sikkerhet, håndheving av regelverk, sivil rettspleie og strafferett. Likevel er det forbedringspunkter også i Norge, noe eksemplene i begrunnelsen for representant Pettersens spørsmål viser.
Videre viser jeg til mine svar på spørsmål nr. 1084 og 1090 i forrige stortingsperiode, som gjaldt den samme NRK-undersøkelsen som representant Pettersen blant annet viser til i begrunnelsen for sitt spørsmål. Svaret gjentas her:
«Domstolene og dommerne er uavhengige, og jeg verken kan eller skal påvirke utfallet av domstolenes avgjørelser.
På generelt grunnlag vil jeg bemerke at domstolene må foreta en vurdering av hver enkelt sak ut fra det som fremkommer i retten. Særlig straffutmålingen innebærer en konkret skjønnsmessig vurdering i den aktuelle saken, ettersom straffelovgivningen gir vide strafferammer og åpner for vektlegging av flere ulike faktorer når straff skal utmåles. Samtidig er likhet for loven et grunnleggende rettsstatlig prinsipp og en menneskerettighet, som er nedfelt i Grunnloven. Likhetsprinsippet dreier seg om at borgerne ikke skal utsettes for vilkårlig forskjellsbehandling: Like tilfeller skal behandles likt, og ulik behandling må begrunnes. Dersom det forekommer usaklig forskjellsbehandling er det uheldig, og noe vi må jobbe for å motvirke.
Rettssystemet har flere innebyggede mekanismer som skal bidra til å sikre likebehandling. For det første skal tilfeldighetsprinsippet, som går ut på at saker skal fordeles tilfeldig mellom dommerne i den enkelte domstol, bidra til å sikre objektivitet. For det andre innebærer overprøvingsprinsippet at rettsavgjørelser kan bringes inn for en overordnet domstol for overprøving. For det tredje har vi et begrunnelseskrav til både mindre og større beslutninger som tas i det norske rettssystemet. Normer for straffutmåling og normalstraffenivåer utformet gjennom rettspraksis er også et viktig virkemiddel for konsistens i straffutmålingen, og teknologiutviklingen kan bidra til dette også på tvers av domstoler.
Det stilles høye faglige og etiske krav til dommere. Samtidig har dommere, som alle andre, ulike erfaringsbakgrunner og egenskaper, og ulike beslutningspsykologiske faktorer kan spille inn hos den enkelte dommer. Dette er noe domstolene og Domstoladministrasjonen, som har ansvar for opplæring av dommere, er bevisste på, og som det arbeides aktivt med i domstolene gjennom ulike kompetansetiltak. I tillegg til dette og til de innebygde mekanismene i rettssystemet er bevisstgjøring om temaet viktig. Forskning og journalistikk som i NRKs sak, som retter søkelyset mot denne problematikken, kan derfor også bidra til å unngå forskjellsbehandling i rettssystemet.
Domstoladministrasjonen har bedt om midler til et digitaliseringsprosjekt. Slike satsingsforslag følges opp i de ordinære budsjettprosessene.» Når det gjelder siste avsnitt har regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) foreslått å øke bevilgningen til domstolene med 10 millioner kroner, som et ledd i ytterligere digitalisering av domstolene. Utviklingen innenfor kunstig intelligens kan bidra til å motvirke skjevheter i beslutningsprosesser, herunder i domstolene.