Spørsmål

Arild Hermstad (MDG): Kan finansministeren redegjøre for om Finansdepartementet gjorde en vurdering etter utredningsinstruksen av hvordan Stortingets vedtak om «styrket aktsomhet og raskere reaksjon» i situasjoner der forutsetningene for oljefondets investeringer endres vesentlig, for eksempel ved krig, skulle konkretiseres, og hvilke alternativer som eventuelt ble vurdert?

Begrunnelse

I svar på skriftlig spørsmål til besvart 18/11 (Dokument nr. 15:430 (2025-2026)) skriver finansministeren at utredningsinstruksen ikke gjelder for Stortingets eget arbeid. Det er korrekt, men kjernen i spørsmålet handlet om regjeringens plikt til å utrede hvordan et stortingsvedtak skal følges opp når Stortinget angir mål, men ikke virkemidler.
Stortingets vedtak 4. november 2025 inneholder tre elementer: midlertidig stans i Etikkrådets tilrådinger, krav om «styrket aktsomhet og raskere reaksjon» ved vesentlige endringer i investeringsforutsetningene, og et krav om at Norge fortsatt skal sikre at SPU ikke bryter folkeretten. Kun det første elementet er et fullt ut definert vedtak. De to øvrige er styringssignaler som krever at regjeringen vurderer mulige virkemidler, konsekvenser og alternativer. Dette utløser normalt en plikt til å følge utredningsinstruksen, herunder å vurdere høringsbehov og journalføre eventuelle unntak.
Det er ikke kjent om departementet gjorde en slik vurdering av hvordan «styrket aktsomhet og raskere reaksjon» bør operasjonaliseres. Videre fremgår det verken av departementets kommunikasjon etter 7. november eller av Norges Banks omtale av nedsalg som «siste utvei» at det ble foretatt en vurdering etter utredningsinstruksen av endringene i mandatet som muliggjør raskere nedsalg i selskaper som bryter folkeretten. Dette er tiltak med potensielt store virkninger for fondets operative rammer og risikoprofil.
Det bes derfor om avklaring av om slike vurderinger ble gjennomført, og hvis ikke, hvilken begrunnelse som forelå for å fravike de kravene som normalt følger av utredningsinstruksen for denne typen statlige tiltak. Videre bes finansministeren opplyse om det ble gjennomført en vurdering etter utredningsinstruksen i forbindelse med endringene i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland som åpner for raskere nedsalg i selskaper innenfor referanseindeksen som bryter folkeretten, og – dersom slike vurderinger ikke forelå – hvorfor dette ikke ble gjort.

Svar

Jens Stoltenberg: Det følger av veilederen til utredningsinstruksen at «når det gjelder oppfyllelse av anmodningsvedtak fra Stortinget, vil instruksen gjelde også ved utredning i slike tilfeller, men instruksen må anvendes innenfor det handlingsrommet som Stortinget har gitt. Denne presiseringen innebærer at kravene til utredning ved anmodningsvedtak fra Stortinget må vurderes fra sak til sak. Det er departementet som må vurdere hva som kreves.»
I vedtak nr. 31 4. november 2025 ba Stortinget «regjeringen gjennomgå det etiske rammeverket og andre deler av den ansvarlige forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte». Som pekt på i mitt brev 18. november fulgte regjeringen opp dette vedtaket ved å oppnevne et utvalg. Utvalget skal levere sin utredning innen 15. oktober 2026 og det skal følge utredningsinstruksen. Jeg legger opp til at utvalgets rapport vil bli sendt på alminnelig høring. Regjeringen vil deretter legge frem saken for Stortinget på egnet måte.
I vedtak nr. 32 av samme dato anmodet Stortinget blant annet om at: «I påvente av nytt rammeverk bes regjeringen sørge for styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig.» Finansdepartementet fulgte dette opp i brev til Etikkrådet og Norges Bank 7. november der departementet skrev at det i påvente av nytt rammeverk skal være styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig. Departementets vurdering er at hva som vil være hensiktsmessige tiltak i slike situasjoner må vurderes av Etikkrådet og Norges Bank i det enkelte konkrete tilfelle, uten forhåndsfastsatte tiltak. Dette er i tråd med den den etablerte arbeidsdelingen i arbeidet med retningslinjene og den ansvarlige forvaltningen av fondet.
Det fremgår også av mandatet for utvalget som skal gjennomgå det etiske rammeverket, at det skal se på blant annet kriteriene i rammeverket som omfatter selskapers tilknytning til områder med krig og konflikt. Utvalget skal også vurdere hva som er en hensiktsmessig organisering av arbeidet med å observere og utelukke selskaper sett i lys av de utfordringer og dilemmaer som det er pekt på i utvalgets mandat, herunder at flere, på bakgrunn av krigen i Gaza, har etterlyst mekanismer for styrket aktsomhet og raskere beslutninger fra Etikkrådet og Norges Bank.
Norges Bank skal i all sin virksomhet følge norsk lov og annet bindende regelverk, og påse at Norges folkerettslige forpliktelser ivaretas. Denne grunnleggende forutsetningen ligger til grunn for all statlig virksomhet, herunder også for Norges Banks virksomhet. Dette har ikke vært ansett nødvendig å uttrykke eksplisitt i mandatet som Finansdepartementet har gitt til Norges Bank. Dersom Norges Bank vurderer det som usikkert om en investering i et selskap trår Norges folkerettslige forpliktelser for nær, vil banken måtte innhente råd og veiledning og, om nødvendig, foreta nedsalg. Skulle det oppstå uforutsette situasjoner som kan kreve særskilte tiltak, vil Norges Bank måtte kontakte Finansdepartementet for dets vurdering av mulig håndtering.