Skriftlig spørsmål fra Henrik Gottfries Kierulf (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:571 (2025-2026)
Innlevert: 23.11.2025
Sendt: 24.11.2025
Besvart: 27.11.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Henrik Gottfries Kierulf (H)

Spørsmål

Henrik Gottfries Kierulf (H): Vil samferdselsministeren gi nødvendige avklaringer slik at Trøndelag kan legge ut et bussanbud som er tilfredsstillende for Trondheim sitt behov fra 2029, og når kan man forvente svar som ikke skyver all risiko over på region og by?

Begrunnelse

Trondheim står foran en nytt bussanbud som som skal tre i kraft fra 2029. Trøndelag fylkeskommunens kollektivtransportselskapet AtB har lagt fram tre alternativer for nytt anbud. Det billigste alternativet betyr færre avganger og dårligere kapasitet. Det såkalte nullalternativet innebærer en moderat forbedring av tilbudet på noe avganger og plussalternativet innebærer utvidelse og forbedring av tilbudet. Trondheim er i vekst og med økt innbyggertall øker også transportbehovet. Dersom dette skal kunne dekkes med et godt kollektivtilbud vil det være behov for å forbedre tilbudet med økt kapasitet og flere avganger.

Staten har ikke gitt de avklaringene som trengs for å planlegge et anbud som faktisk møter behovene. Miljøpakkesamarbeidet og byvekstavtalen, som er en viktig finansieringskilde for kollektivtilbudet i Trondheim, utløper i 2029. Og det foreligger ikke noe alternativ etter dette som er med på å sikre trygghet og forutsigbarhet for finansiering av et godt nok kollektivtilbud. Hvis staten ikke kommer på banen skyves hele risikoen over på Trøndelag og Trondheim som har en presset økonomi fra før. Uten statlige rammer på plass tvinges Trøndelag til å planlegge for et svakere tilbud enn det Trondheim både trenger og forventer.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Byvekstavtalene er det viktigste virkemiddelet for å nå nullvekstmålet for persontransport med bil i de største byområdene. Avtalene bidrar til bedre samordning mellom staten, fylkeskommunene og kommunene om virkemidler innenfor areal- og transportpolitikken. Statens bidrag er bl.a. en sterk satsing på kollektivtransport, sykling og gange gjennom tilskudd til kommunesektoren. En stor del av disse midlene går i dag til drift av det lokale kollektivtilbudet etter lokal prioritering. For å nå nullvekstmålet er det også viktig med lokale virkemidler som regulerer biltrafikken og en effektiv arealbruk.

I Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 er det en viktig prioritering for regjeringen å legge til rette for å reforhandle byvekstavtalene i de fire største byområdene, der det er aktuelt med en forlengelse frem til og med 2036. Vi er nå inne i siste del av gjeldende avtaleperiode som går frem til og med 2029, og vi forstår behovet for langsiktighet og forutsigbarhet. Vi ser også at flere byområder, deriblant Trondheims-området, har svak måloppnåelse, og det er behov for en retningsendring i virkemiddelbruken for å nå nullvekstmålet. Dette blir sentralt i kommende reforhandlinger.

Før staten inviterer til reforhandlinger, skal det som hovedregel foreligge byutredninger. Vi har derfor gitt Statens vegvesen i oppdrag å lede et arbeid med å lage byutredninger for de fire største byområdene. Dette arbeidet er nå i sluttfasen, og rapportene er sendt på høring til lokale myndigheter med frist 15. mars 2026.

Byutredningene viser ulike strategier og virkemiddelbruk for å nå nullvekstmålet. Dette vil bli et viktig faglig grunnlag for forhandlingspartene når de skal sette sammen en virkemiddelpakke som gjør det mulig å nå nullvekstmålet i den nye avtaleperioden.

Jeg er godt kjent med de økte kostnadene i fylkeskommunal kollektivtransport, og tar bekymringen om dette på alvor. Regjeringen har styrket økonomien i fylkeskommunene betydelig de siste årene. I 2026 har regjeringen lagt opp til en realvekst i de frie inntektene til kommunesektoren på 4,2 mrd. kr. Av denne veksten blir 1 mrd. kr fordelt til fylkeskommunene. Byvekstavtalene og andre tilskudd til byområdene har også vært høyt prioritert over tid, og det er satt av 7,1 mrd. kr i 2026.

Samtidig vil jeg understreke at det er fylkeskommunenes ansvar å finansiere det ordinære kollektivtilbudet. Statens bidrag gjennom byvekstavtalene er en ekstra satsing for å nå nullvekstmålet. Det er derfor viktig og nødvendig at fylkeskommunene bl.a. vurderer hvordan kollektivtilbudet kan effektiviseres.

Av ulike årsaker vil det vanligvis ikke være samsvar mellom avtaleperioden for byvekstavtalene, bompengeperioden for bypakkene og lengden på driftskontraktene for kollektivtrafikken. Dette vil variere mellom byområdene, og det vil derfor være usikkerhet knyttet til finansiering av tiltak langt frem i tid. Det er fylkeskommunen som i utgangspunktet må håndtere risikoen knyttet til driftskontraktene for kollektivtrafikken.

Med byutredningene er vi godt i gang med å forberede de kommende reforhandlingene, men det er foreløpig ikke besluttet når det er aktuelt med oppstart for hvert av byområdene. Det er ulike hensyn som skal vurderes, bl.a. forholdet til lokale prosesser med bompengepakker som er viktige for å nå nullvekstmålet, og dette vil vi komme tilbake til.