Marius Arion Nilsen (FrP): Tiltaksplan for villrein ligger an til å være særdeles inngripende i indre Agder. Analyser viser at de foreslåtte tiltaksplanene resulterer i en urimelig båndlegging av areal i Valle og Bykle kommune. Tilgjengelig areal reduseres fra 8,1 % til 2,9 % i Valle og fra 5,9 % til 1,5 % i Bykle, noe som fratar disse distriktskommunene muligheten til utvikling, aktivitet og bolyst.
Hvordan kan statsråden forsvare at dette ikke er et klart brudd på prinsippet om "å gi litt" når planen legger opp til avfolking av indre Agder?
Begrunnelse
Statsråden har i Stortinget uttalt prinsippet om at "alle skal gi litt, ingen skal gi alt" i arbeidet med å bedre tilstanden for villrein, som understreker en balansert fordeling av byrder. Imidlertid viser analyser for Valle og Bykle kommuner at dette prinsippet ikke etterleves i praksis, da nesten hele arealet blir båndlagt, noe som legger uforholdsmessig store begrensninger på disse lokalsamfunnene. Ifølge analysene, som viser resterende areal etter fratrekk av naturfarer som skred (jord- og flaumskred samt snøskred), flaum, dyrka mark og myr (for Bykle), samt villreinområder, gjenstår kun minimale områder til disposisjon. For Valle kommune (totalareal 1265 km²) gjenstår 8,1 % (102 km²) etter fratrekk inkludert villreinområde i Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen). Med den nye tiltaksplanen, der villreinområdet fra Miljødirektoratets naturbase tas i bruk, som Statsforvalteren i Agder allerede praktiserer, reduseres det tilgjengelige arealet ytterligere til kun 2,9 % (37 km²). For Bykle kommune (totalareal 1467 km²) gjenstår 5,9 % etter Heiplanen, og med tiltaksplanen reduseres dette til 1,5 % etter ytterligere fratrekk av fokusområder i tiltakspakke 5 (utvida trekkområder).
De foreslåtte tiltaksplanene, som følger av Meld. St. 18 (2023–2024) «Ein forbetra tilstand for villrein», representerer dermed et paradoks: Mens målet er å beskytte villreinen gjennom delt ansvar, straffes Valle og Bykle økonomisk ved at de mister all råderett over eget areal, mens andre kommuner i Norge har betydelig større frihet til utvikling. Dette undergraver prinsippet om bærekraftig balanse mellom naturvern og samfunnsinteresser, som meldingen selv understreker.
Som distriktskommuner trenger Valle og Bykle areal for å opprettholde aktivitet, næringsutvikling og ikke minst bolyst i distriktene.