Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:589 (2025-2026)
Innlevert: 24.11.2025
Sendt: 24.11.2025
Besvart: 02.12.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Forstår landbruksministeren at det er dramatisk for norsk løkproduksjon og norske løkprodusenter om regjeringen velger å innføre de nye kadmium kravene i juli 2026, og vil ministeren enten sørge for at vi utsetter å innføre de nye reglene, at Norge får fritak fra de nye reglene eller at det etableres en kompensasjonsordning for løkprodusentene, slik at de kan får sove om natta og kan fortsette med løkproduksjon selv med de nye strenge og lave grenseverdiene?

Begrunnelse

Den 24.11 har Nationen en viktig sak om hvordan EU-krav om lavere nivå av kadmium i løk kan ødelegge for store deler av norsk løkproduksjon. I dag er det tillatt med 0,05 milligram kadmium per kilo løk, er det i det nye regelverket blir det bare lov med 0,03 milligram.
Flere bønder sover dårlig om natta p.g.a. mulig innføring av nye krav. De har enda ikke turt å kjøpe setteløk for neste års sesong. Vanligvis kjøpes det på høsten, men siden det er uavklart om de kan fortsette med løk dersom Norge innfører de nye EU-kravene, er de usikre på om de skal ta sjansen på å fortsette med løk om de ikke får en sikkerhetsgaranti fra norske myndigheter. Alternativt kan Norge vente med å innføre kravet eller enda bedre velge å ikke innføre kravet. Det bør være mulig å få unntak dette nye og strenge kravet, begrunnet ut i fra norske forhold og norsk kosthold. I Norge spiser vi vesentlig mindre løk enn resten av Europa og muligheten for at nordmenn får i seg skadelige høye nivåer av kadmium p.g.a. at de har spist for mye løk er en teoretisk problemstilling og absolutt ikke et reelt problem.
Den 5. desember så skal EØS komiteen ha møte i Brussel hvor det er planlagt at Norge skal godta at vi innfører de nye kravene allerede fra sommeren 2026. Om norske regjeringen virkelig vil, så bør det være mulig for Norge å få si nei og få unntak. Det bør også være mulig å utsette innføring av nye regler i påvente av mer forskning på hvordan redusere kadmium innholdet. Men dersom regjeringen velger å påtvinge bøndene de nye og strenge grenseverdiene, så må i hvert fall regjeringen sørge for en kompensjonsordning. Ellers så blir det dramatisk for norsk løkproduksjon.
Organisasjonssjef i Gartnerhallen, Gunn Jorunn Sørum sier bla følgende: «Ingen kan dyrke løk hvis de risikerer å sitte igjen med en avling som ikke kan selges».
Løkbonden Loiuse Gjør er også tydelig på at hun ikke tørr kjøpe inn setteløk og bruke mye penger og ressurser på å dyrke og høste løk som hun kanskje ikke får lov til å selge p.g.a. de nye lave kadmium grenseverdiene. Uten inntektene fra løksalget så mister hun hele 33% av inntektsgrunnlaget på gården. Det er veldig alvorlig. For å sette det i perspektiv sier Gjør: «Tenk om landbruksministeren skulle miste en tredjedel av lønna si nærmest over natta».

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Jeg er klar over og har forståelse for utfordringene endringen av grenseverdien for kadmium vil kunne medføre for næringa. Utfordringene skyldes naturlig store forekomster av alunskifer, og dermed høye nivåer av kadmium i jordsmonnet, i enkelte områder. Endringen i grenseverdien antas derfor å kunne føre til at flere løkprodusenter i området rundt Stange risikerer at grenseverdien i løk blir overskredet.
Det kan allikevel ikke være slik at det er tillatt med et høyere nivå av et helseskadelig stoff i norske matvarer enn i fra andre europeiske land. Dersom vi skulle bidra til at enkelte matvarer som importeres, blir underlagt strengere trygghetskrav enn de norske, vil det over tid kunne bidra til å redusere den høye oppslutningen og tilliten som innbyggere har til mat fra Norge.
Regelverket om forurensende stoffer i næringsmidler har vært en del av EØS-avtalen siden 1994, og dette regelverket ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde. Europakommisjonen vurderer løpende, blant annet på grunnlag av risikovurderinger fra EFSA, om grenseverdiene bør endres. Kadmium er et giftig tungmetall som kan finnes i alle typer mat, både animalsk og vegetabilsk. For mye kadmium kan gi nyreskader, beinskjørhet og en økt risiko for å få kreft.
I 2021 vedtok Europakommisjonen en omfattende revisjon av grenseverdiene for kadmium i en rekke næringsmidler, blant annet bær, frukt, korn, frø, frokostblandinger, kjøtt, fisk, sjokolade, salt, barnemat og grønnsaker, herunder løk.
Norge har bedt EU om en tilpasningstekst med utsatt gjennomføring av grenseverdien for kadmium i Norge til 1. juli 2026 og har fått gjennomslag for dette av EU. Regelverket vil bli innlemmet i EØS-avtalen med denne tilpasningen på EØS-komiteens møte 5. desember 2025.
Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø har konkluderte med at voksne nordmenn i gjennomsnitt ikke får i seg skadelige mengder kadmium gjennom vanlig mat. Barn kan imidlertid overskride tolerabelt inntak fordi de spiser mye mat i forhold til kroppsvekten. Voksne som spiser mye av mat med høyt kadmiuminnhold, vil over tid kunne få i seg mer kadmium enn det som regnes som trygt.
Det har vært flere prosjekter de senere årene som har kartlagt forekomst av kadmium i forskjellige dyrkningsområder, og som har sett på mulighet til å optimalisere dyrkningsteknikk for å redusere opptak i planter av kadmium fra jorden, blant annet NIBIO-rapport 9/11/2023 og et pågående prosjekt av Norsk Landbruksrådgivning og Norges Geologiske Undersøkelser, finansiert over Grofondet.
Jeg viser til at de nye grenseverdiene ikke medfører et forbud mot å dyrke løk, heller ikke i områder med naturlig forekomst av alunskifer. LMD har hatt dialog med næringen om konsekvenser for løkprodusenter og næringa generelt, og har et nytt møte om saken i desember.