Spørsmål

Bengt Fasteraune (Sp): Hvordan vil statsråden sikre at prinsippet om lokalt selvstyre i plan- og bygningssaker blir reelt ivaretatt, slik at ikke statlige organ overstyrer kommunens vedtak i saker der tiltaket er lite, lokalt forankret og har stor samfunnsmessig betydning?

Begrunnelse

Statsforvalteren i Trøndelag har omgjort Namsskogan kommunes vedtak om å tillate oppføring av en klatrepark i Namsskogan til avslag. Kommunen hadde gjort grundige vurderinger, inkludert konsultasjoner med reinbeitedistriktet, og konkludert med at dispensasjon kunne gis med vilkår. Tiltaket gjelder et lite område mellom E6 og jernbane som allerede er sterkt preget av infrastruktur, og prosjektet har stor betydning for lokalt næringsliv, ungdom og reiseliv.

Svar

Bjørnar Skjæran: Regjeringen er opptatt av å legge til rette for verdiskapning i hele landet. I arbeidet med å fremme slik lokal utvikling, er plan- og bygningsloven et sentralt verktøy. Jeg viser til at loven bygger på prinsippet om lokalt selvstyre ved at planmyndigheten er lagt til kommunene. Når kommunen vedtar arealplaner skal de ivareta ulike interesser og hensyn. Kommunens innbyggere vil også ha påvirkningsmuligheter gjennom kommunens behandling av areal-planen. I denne sammenheng er det også viktig for innbyggerne at kommunens arealplaner gir dem et rettslig vern.
Som det framgår har kommunen stor grad av lokal handlefrihet i saker om avklaring av arealbruk etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale myndigheter kan bare fremme innsigelse når de mener at et kommunalt planforslag er i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser. Dersom en plansak fra kommunen skulle bli møtt med en slik innsigelse, kan arealplanen bringes inn for departementet for vurdering av om innsigelsen skal tas til følge eller ikke. Jeg mener derfor at prinsippet om lokalt selvstyre er tilstrekkelig ivaretatt i plan- og bygningsloven.
I begrunnelsen til spørsmålet er det vist til en konkret sak om etablering av en klatrepark i Namsskogan kommune. Etter det opplyste ønsker Porten til Nord-Norge AS å etablere klatreparken i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til formålet landbruks-, natur- og friluftsområde. I saken er det konstatert at tiltaket er i strid med den gjeldende arealplanen som kommunen har vedtatt for området. Porten til Nord-Norge AS har bedt om at det gis dispensasjon fra rammene som er gitt i arealplanen. I denne forvaltningssaken har Statsforvalteren i Trøndelag kommet fram til at det ikke er adgang til å gi dispensasjon fordi lovens vilkår ikke er oppfylt. Denne forvaltningssaken gjelder kun vurderingen av om vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Forvaltningssaken angår derfor ikke forholdet til det kommunale skjønn eller prinsippet om det lokale selvstyret.
Når det gjelder adgangen til å fravike kommunale arealplaner gjennom dispensasjon viser jeg til at gjeldende dispensasjonsbestemmelse i plan- og bygningsloven ble vedtatt av Stortinget ved lov 18. juni 2021 nr. 130. Lovens krav innebærer at dispensasjon er en unntaksbestemmelse. Stortinget la i sin behandling til grunn at arealendringer skal skje ved en forenklet eller mer grundig planprosess i kommunen, og ikke gjennom enkeltvise dispensasjoner som vil kunne vanskeliggjøre en helhetlig arealdisponering og samordning av sektorinteresser gjennom arealplaner.