Skriftlig spørsmål fra Siren Julianne Jensen (MDG) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:608 (2025-2026)
Innlevert: 24.11.2025
Sendt: 25.11.2025
Besvart: 02.12.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Siren Julianne Jensen (MDG)

Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Hvilke regulatoriske grep vil statsråden ta for å redusere timetallet i de to første skoleårene uten å redusere bemanningen i skolen, hvilke av disse grepene vil kreve stortingsvedtak og når kan Stortinget i så fall forvente en sak, samt fra hvilket skoleår statsråden ser for seg at endringene kan tre i kraft?

Begrunnelse

Det er viktig å gi barn rom for lek. Flere barn vil nok få et positivt forhold til skolegang om det ikke blir for mye stillesitting fra starten av. Ministerens initiativ er interessant, men vi etterspør mer informasjon om hvilke grep som skal brukes for å få det gjennomført.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Bakgrunnen for mitt initiativ er at det er for mange elever i Norge som ikke kan lese, skrive og regne godt nok etter grunnskolen. Dette er bekymringsfullt fordi dette er ferdigheter som er viktige i alle fag. I mange år har svaret på svake læringsresultater vært å gi barna flere timer. Jeg mener det er grunn til å se nærmere på grunnskolens fag- og timefordeling, altså hvor mange timer som skal brukes til hvert fag og hvordan de fordeles mellom trinnene.
En god skole handler ikke bare om antall timer, men om kvaliteten på opplæringen og hvordan tiden brukes. Derfor mener jeg at vi må tenke nytt om hvordan vi organiserer opplæringen og skoledagen, særlig for de yngste elevene. Jeg er utålmodig på vegne av de yngste elevene som skal få oppleve lek, mestring og trygghet i skolen. Derfor har jeg åpnet opp for en offentlig debatt om hvordan vi best kan få til dette samtidig som vi sikrer at elevene lærer grunnleggende ferdigheter. Jeg mener at vi nå må ta oss tid til å diskutere og lytte til innspill før vi fatter endelige beslutninger om hvilke konkrete grep vi skal gjøre. Jeg har ikke tatt stilling til hvilke konkrete endringer som bør gjennomføres eller når. Ved eventuelle endringer i skolens timetall som vil ha budsjettmessige konsekvenser, vil Stortinget involveres på vanlig måte. Endringer i fag- og timefordelingen må fastsettes i forskrift.
Regjeringen har som kjent også satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere fellesskolens rolle i framtidens samfunn. En del av mandatet deres er å se på lengden på utdanningsløpet og deres utredning vil være en del av vurderingene vi skal gjøre.
Til slutt vil jeg understreke at det allerede er et relativt stort lokalt handlingsrom for hvordan timer fordeles på ulike årstrinn. Gjennom den nye opplæringsloven som trådte i kraft i fjor, ble også den lokale friheten til å omdisponere timer gjennom lokale forskrifter økt fra 5 prosent til 10 prosent. Derfor handler spørsmålet om det er behov for nye nasjonale reguleringer også om hvordan det lokale handlingsrommet blir brukt i dag, og om hva som gjør det vanskelig å få til praksisendringer i skolehverdagen, særlig for de yngste elevene.