Skriftlig spørsmål fra Ida Lindtveit Røse (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:595 (2025-2026)
Innlevert: 24.11.2025
Sendt: 24.11.2025
Besvart: 03.12.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Ida Lindtveit Røse (KrF)

Spørsmål

Ida Lindtveit Røse (KrF): Med stadig mer forskning som peker på sammenhengen mellom ultraprosessert mat og en rekke helseutfordringer, vil helseministeren ta initiativ til å merke ultraprosessert mat tydeligere slik at forbrukere lettere kan velge mat som ikke er ultraprosessert?

Begrunnelse

Nylig ble en samling artikler ultraprosessert mat publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet. Artiklene viser en klar sammenheng mellom et høyt forbruk av ultraprosessert mat og økt risiko for overvekt, hjerte- og karsykdommer og andre tilstander. Både Unicef og WHO stiller seg bak at det er en sammenheng, og ber om at det må innføres tiltak. Blant tiltakene som løftes frem er merking av ultraprosessert mat.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Lancet-artiklene er et viktig bidrag til kunnskapsutvikling på kostholdsfeltet. Den første av tre artikler viser at kostholdet har stor betydning for helsa, og at et høyt inntak av ultraprosessert mat er negativt. Vi vet at mange av produktene som kan klassifiseres som ultraprosessert mat, er produkter som også norske helsemyndigheter gir råd om å spise mindre av. Følger man Helsedirektoratet sine kostråd, vil man derfor også spise mindre av den maten som kan klassifiseres som ultraprosessert.
Helsedirektoratet sine kostråd er basert på felles nordiske anbefalinger utviklet av over 400 uavhengige forskere. Disse gir oss den beste kunnskapen vi har om sammenhengen mellom kosthold og helse. Forskerne bak de nordiske anbefalingene vurderte at eksisterende klassifiseringer og anbefalinger om hva som er sunn mat er tilstrekkelig. Helsedirektoratet gir derfor heller ingen råd om å unngå all ultraprosessert mat, men gir råd om matvaregrupper der kunnskapsgrunnlaget tilsier det, f.eks. for bearbeidede produkter med mye salt, sukker eller mettet fett samt bearbeidede kjøttprodukter. Mange av produktene Helsedirektoratet anbefaler oss å spise mindre av, vil kunne kategoriseres som ultraprosesserte. De gir også råd om at det kan være enklere å spise i tråd med kostrådene om man lager mat fra råvarer. Følger man dette rådet, vil man også spise færre ultraprosesserte produkter.
Siden det ikke finnes en entydig definisjon av begrepet ultraprosessert mat, mener Helsedirektoratet at dagens definisjon er for uklar til å brukes som grunnlag for klassifisering av mat- og drikkevarer. En av utfordringene med dagens klassifisering av ultraprosessert mat er at noen av matvarene som gjerne kan inngå i et sunt kosthold, havner i kategorien «ultraprosessert», slik som f.eks. grovt brød kjøpt i butikk, yoghurt med smak og makrell i tomat på tube, mens produkter vi bør spise lite av, ikke alltid gjør det, slik som f.eks. smør, fløte, rødt kjøtt og hjemmelagde kaker.
Verdens helseorganisasjon peker på de samme utfordringene med dagens klassifisering av ultraprosesserte matvarer som det Helsedirektoratet gjør, og har derfor startet et arbeid for å utvikle en mer presis definisjon og kunnskapsbaserte retningslinjer om de vurderer at det er grunnlag for det. Vi hadde nylig et møte med dem om dette arbeidet. Jeg mener det er mest hensiktsmessig at et arbeid med å vurdere en mer presis definisjon forankres i internasjonale prosesser. Men vi skal være åpne for ny kunnskap som hele tiden produseres innenfor dette feltet, og jeg vet at Helsedirektoratet følger kunnskapsutviklingen tett.
Mange av problemstillingene relatert til ultraprosessert mat er allerede også dekket i gjeldende matregelverk. Dessuten har vi allerede en merkeordning, Nøkkelhullet, som skal gjøre det enklere for forbruker å velge sunt. Nøkkelhullet viser hvilke matvarer innen samme matvaregruppe som er sunnere, og ved å velge nøkkelhullsmerkede matvarer får man i seg mindre fett og mettet fett, tilsatt sukker og salt, samt mer fiber og fullkorn. Nøkkelhullet kan derfor være en god hjelp for forbruker til å sette sammen et sunt kosthold.
Den andre artikkelen i Lancet-serien tar for seg politiske tiltak for å skape sunnere matomgivelser, og fremhever regulering av markedsføring av usunn mat som et sentralt virkemiddel. Norge trekkes frem som et eksempel på et land som har innført lovgivning som forbyr markedsføring av visse usunne produkter rettet mot barn og unge under 18 år. Selv om forbudet ikke omfatter alle ultraprosesserte produkter, er de fleste produktene som er omfattet av restriksjonene, ultraprosesserte. Jeg er stolt av at Norge her går foran og er trukket frem i artikkelen som ett av få land som har innført et slikt forbud.