Skriftlig spørsmål fra Frøya Skjold Sjursæther (MDG) til finansministeren

Dokument nr. 15:600 (2025-2026)
Innlevert: 24.11.2025
Sendt: 25.11.2025
Besvart: 02.12.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Frøya Skjold Sjursæther (MDG)

Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Stortingets vedtak 910 av 21. juni 2024 slår blant annet fast at CO2-avgiften på sokkelen skal økes frem mot 2030.
Hvorfor foreslår regjeringen likevel å ikke øke CO2-avgiften på sokkelen neste år, samtidig som det skal settes i gang en utredning om å fjerne CO2-avgiften på sokkelen?

Begrunnelse

Stortingets vedtak 910 av 21. juni 2024 lyder:

“Stortinget ber regjeringen videreføre dialogen og konkretisere innholdet i et energipartnerskap med olje- og gassnæringen, vedtatt i forbindelse med oljeskattepakken, i tråd med omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2024, med sikte på fortsatte utslippsreduksjoner i næringen for å bidra til å nå klimamålet i 2030. Et viktig premiss for partnerskapet er at olje- og gassnæringen innenfor det finanspolitiske rammeverket skal bidra mer til finansieringen av flytende havvind enn de gjør i dag, ved at CO2-avgiften på sokkelen skal økes frem mot 2030.”

Regjeringen foreslår imidlertid å ikke øke CO2-avgiften på sokkelen i 2026. I Prop 1 LS (2025-2026) slås det videre fast at Energidepartementet vil “igangsette en ekstern utredning av effektene av den doble virkemiddelbruken (CO2-avgift og kvoteplikt) på fremtidig ressursforvaltning og verdiskaping, på leveranser av olje og gass og på produksjonsutslippene på kontinentalsokkelen”.

Å fjerne CO2-avgiften på sokkelen vil være et brudd med Stortingets vedtak. Da Stortinget vedtok oljeskattepakken, var et premiss at oljebransjen skulle redusere sine klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Hovedvirkemidlene for å kutte utslipp i petroleumsnæringen er deltakelse i EUs kvotesystem (EU ETS) og CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten. Prisingen gir selskapene økonomiske insentiver til å redusere utslippene sine. Norsk petroleumsvirksomhet har i flere tiår vært underlagt streng virkemiddelbruk for å drive effektivt med lave utslipp. De samlede utslippene er på vei ned. Ifølge Sokkeldirektoratets tall var de samlede utslippene fra petroleumssektoren om lag 20 pst. lavere i 2024 enn i 2005 og 27 pst. lavere enn i 2015.
Kraft fra land er den eneste løsningen som kan redusere utslippene på kontinentalsokkelen betydelig innen 2030. Høye utslippskostnader har allerede ført til en rekke vedtak om omlegging til, og bruk av, kraft fra land i petroleumsproduksjonen på kontinentalsokkelen. De eksisterende innretningene som kan være egnet for hel eller delvis drift med kraft fra land, er i gang med å bygge, eller har allerede på plass, en slik løsning. I tillegg utreder rettighetshaverne for prosjektet på Grane/Balder muligheten for kraft fra land.
Høy karbonpris, som følge av dobbel virkemiddelbruk (EU ETS og CO₂-avgift), kan blant annet føre til at felt og innretninger blir stengt ned tidligere enn de ellers ville ha blitt. Regjeringen har varslet at Energidepartementet vil sette i gang en ekstern utredning av hvilken effekt den doble virkemiddelbruken kan få for fremtidig ressursforvaltning og verdiskaping, på leveranser av olje og gass og produksjonsutslippene på kontinentalsokkelen.
Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2024–2025) for Energidepartementet at det er et mål å øke CO₂-avgiften slik at karbonprisen i petroleumssektoren, det vil si summen av avgift og kvotepris, blir 2 400 2025-kroner i 2030. Dette tilsvarer målet for det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingen. Kombinasjonen av EU ETS og en høy CO₂-avgift gjør at utslippskostnaden i 2026 er forventet å ligge over det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingen (1 639 kroner per tonn), også uten endringer i CO₂-avgiften i petroleumsvirksomheten. Regjeringen foreslo derfor ingen endringer i CO₂-avgiften på kvotepliktige utslipp i petroleumsvirksomheten utover prisjustering i 2026. I budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt økte avgiften med 135 kroner per tonn CO₂.