Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:610 (2025-2026)
Innlevert: 25.11.2025
Sendt: 25.11.2025
Besvart: 02.12.2025 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å styrke inntektsgrunnlaget til lokale idrettslag og ideelle organisasjoner, særlig knyttet til lotterivirksomhet, og hvordan vurderer statsråden forbudet mot at slike organisasjoner kan drive sine lotterier digitalt?

Begrunnelse

Gjeldende regelverk gir Norsk Tipping enerett til 18 definerte pengespill og lotterier, jf. pengespillforskriften § 21. Utenom dette åpnes det for at ideelle aktører kan få tillatelse til å gjennomføre enkelte lotterier og pengespill, blant annet med omsetningsgrenser på inntil 100 eller 360 millioner kroner, samt for bingo og enkelte andre unntak.

Flere idrettslag og ideelle organisasjoner har i lang tid basert deler av sine inntekter på slike aktiviteter. Etter ikrafttredelsen av den nye pengespilloven opplever mange at det er blitt betydelig vanskeligere å få tillatelse til lotterivirksomhet, og særlig at digital gjennomføring er forbudt, jf. § 46 i pengespillforskriften. Dette til tross for at digitalisering er en overordnet politisk målsetting, også innen frivillig sektor.

Mange organisasjoner melder nå om frustrasjon og tapte inntekter i en tid hvor økonomien allerede er krevende. At staten samtidig aktivt forbyr digital drift av lovlige lotterier fremstår som uforståelig, og undergraver frivillighetens evne til å finansiere egen virksomhet.

Det er også kjent at Lotteritilsynet i flere tilfeller har avslått søknader om lotteritillatelse med henvisning til faren for svekket kanalisering og potensiell risiko for spilleavhengighet. Etter representantens vurdering er dette en svak begrunnelse, særlig når det gjelder de tidligere landsdekkende lotteriene med omsetningsgrense på 100 millioner kroner, som i liten grad har vært knyttet til slike utfordringer.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: For å ta det siste først: Reglene for hvem som kan ha inntekter fra pengespill etter godkjenning og tillatelse, er i hovedsak de samme i pengespilloven som de var etter den tidligere lotteriloven. På flere områder har pengespilloven forenklet prosedyrene for frivillige lag og organisasjoner som ønsker å skaffe inntekter fra pengespill. Et eksempel er at disse nå kan arrangere pengespill med omsetning på inntil 200 000 kroner per kalenderår uten særskilt godkjenning eller tillatelse. Etter lotteriloven måtte slike mindre pengespill søkes om og rapporteres til Lotteritilsynet for hvert enkelt spill, uavhengig av omsetning. Det er derfor ikke riktig at det har blitt «betydelig vanskeligere å få tillatelse til lotterivirksomhet», slik representanten gjengir det i begrunnelsen for spørsmålet.

Heller ikke forbudet mot gjennomføring av lotteri på digitale plattformer er nytt med pengespilloven. Etter den gamle lotteriforskriften § 5 nr. 4 kunne det ikke gis tillatelse til lotterier med interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett. Dagens forbud er dermed en videreføring og presisering av regler som gjaldt under lotteriloven.

Det er samtidig viktig å presisere hva forbudet omfatter: nemlig at hele spilleforløpet foregår digitalt. Salg og betaling av lodd kan fortsatt gjøres elektronisk, og organisasjoner som tilbyr store lotteri kan for eksempel selge lodd via egne nettsider og ta imot betaling gjennom digitale løsninger. Forbudet gjelder heller ikke alle typer pengespill. Bingo er et eksempel på et unntak, hvor spilltilbudet foregår via hovedspill på internett, databingo og elektroniske hovedspill i bingohall.

Bakgrunnen for forbudet er sammensatt. Digitalisering av lotterier vil kunne skape et uoversiktlig pengespillmarked og bidra til en utilsiktet økning i omfanget av pengespill som tilbys av andre enn enerettstilbyderne. Befolkningsundersøkelsen fra Universitetet i Bergen viser også at enklere tilgang til spill på internett og mobil kan være en faktor som øker forekomsten av pengespillproblemer. Digitalisering av lotterier kan dermed gå på bekostning av ansvarligheten.

Antallet søknader om større lotteri har vært forholdsvis stabilt etter overgangen til ny pengespillov. Lotteritilsynet opplyser at de fleste avslag skyldes at søkeren ikke er forhåndsgodkjent til å kunne tilby og ha inntekter fra pengespill, noe som er et absolutt vilkår for å få tillatelse til lotteri med omsetning over 200 000 kroner. Forbudet mot digital gjennomføring fremstår dermed ikke som et vesentlig hinder for frivillige lag og organisasjoners mulighet til å skaffe inntekter fra pengespill.

Min vurdering er derfor at dagens regelverk er balansert. Ved å tillate digitale løsninger for salg og betaling av lodd, men ikke for hele spilleforløpet, oppnår vi en regulering som setter ansvarlighet først, og som likevel gir organisasjonene fleksibilitet og muligheter.

Når det gjelder styrking av inntektsgrunnlaget for frivillige organisasjoner og lokale idrettslag, har vi de siste årene gjennomført flere tiltak.

I 2025 ble det fordelt over 4,25 milliarder kroner til idretten fra Norsk Tippings overskudd, en økning på 531 millioner fra året før. Midlene går til idrettsformål over hele landet, inkludert støtte til anlegg og tiltak for å holde kostnader for barn og unge nede. De siste to årene har vi satt av over 600 millioner kroner til en ekstrainnsats for økt deltakelse i idretten.

Videre har vi - som første regjering noensinne - sikret full momskompensasjon til frivillige organisasjoner hvert år siden vi tiltrådte. Ordningen når ut til hele bredden av frivilligheten, og i 2024 mottok frivillige og ideelle organisasjoner 2,7 milliarder kroner. I år vil mer 25 000 organisasjoner motta støtte før jul. Dette er midler uten rapporteringsplikt og som går til å skape aktivitet i hele frivillig sektor. Regjeringen har foreslått en bevilgning på over 3 milliarder kroner i 2026.

Ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Blindeforbundet og Blå Kors mottar årlig betydelige midler fra Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. I 2024 ble det tildelt 1 milliard kroner fra denne ordningen til frivillige og ideelle organisasjoner.

Jeg vil avslutningsvis understreke at hovedmålet med den norske pengespillpolitikken er å sikre ansvarlige rammer for pengespill og å motvirke spilleproblemer, ikke å skaffe inntekter til gode formål. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke frivilligheten og idretten gjennom stabile og forutsigbare ordninger, uten at dette går på bekostning av en ansvarlig spillepolitikk.