Skriftlig spørsmål fra Synne Høyforsslett Bjørbæk (R) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:619 (2025-2026)
Innlevert: 26.11.2025
Sendt: 26.11.2025
Besvart: 01.12.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Synne Høyforsslett Bjørbæk (R)

Spørsmål

Synne Høyforsslett Bjørbæk (R): Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av å kutte sykepleierstudieplasser i en region som allerede har dokumentert stor mangel på sykepleiere?

Begrunnelse

Hele kommunesektoren sliter med tilgangen til kvalifisert arbeidskraft innenfor pleie og omsorg. NAVs bedriftsundersøkelse for 2025 viser at sykepleier er blant yrkene med størst mangel på kvalifisert arbeidskraft nasjonalt, og Nordland er et av fylkene der flest virksomheter ikke har lykkes med å rekruttere nødvendig kompetanse.
Likevel foreslår regjeringen å kutte 100 studieplasser i sykepleierutdanningene ved Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Molde.
Begrunnelsen er at institusjonene ikke fyller opp plassene. Samtidig er det grunn til å tro at dette i stor grad skyldes langvarig underfinansiering og svekkelse av studiesteder i nord.
Utdanningene i nord er dessuten utviklet for å fungere i distrikter og spredt bosetting, noe som gjør dem mer kostbare, men også avgjørende for å sikre tilgang på helsepersonell der behovet er størst. Å redusere studieplasser og tilhørende ressurser vil derfor kunne forsterke den allerede alvorlige sykepleiermangelen. Dette skjer samtidig som befolkningen blir eldre, og behovene innenfor pleie og omsorg vil øke betydelig. Det er en sterk sammenheng mellom hvor studieplassene ligger og hvor studenter velger å bosette seg etter endt utdanning, derfor er det grunn til å tro at beslutningen om flytte studieplasser sørover vil få store konsekvenser for bosetting, beredskap og et forsvarlig helsetilbud i denne delen av landet.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Regjeringen har ikke foreslått å redusere antallet studieplasser i sykepleierutdanningen i Nordland eller i noen andre regioner. Bevilgningen til Nord universitet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk er foreslått redusert fordi de på grunn av manglende søkergrunnlag ikke har økt kapasiteten som forutsatt ved tidligere studieplasstildelinger. Samtidig har regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslått midler for til sammen 155 nye studieplasser i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole, OsloMet – storbyuniversitetet og VID vitenskapelige høgskole. Dette forslaget er uavhengig av forslaget om å redusere bevilgningen til noen andre institusjoner.
Jeg vil også understreke at departementet har hatt dialog med sektoren om dette. I tildelingsbrevene til universitetene og høyskolene for 2025 understreket departementet at omdisponeringer ville bli vurdert for 2026, og universitetene og høyskolene ble bedt om å forklare måloppnåelsen i årsrapporten for 2024. Regjeringen har også vært tydelig på at dersom opptakene fremover viser at institusjonene kan øke studentantallet i tråd med plassene de har fått tildelt, vil regjeringen vurdere å tilbakeføre midlene.
Ved studieplasstildelinger økes bevilgningen samtidig som det forutsettes at opptaket økes og at studenttallet øker over tid. Kravet ved studieplasstildelinger er definert i form av gjennomførte studiepoeng, hvor en studieplass følges av et krav om 60 studiepoeng (per kull, for å ta hensyn til at utdanningene går over flere år). Fordi studiepoengproduksjonen også varierer av andre grunner enn kapasiteten, blant annet på grunn av varierende stryk/frafall, og har et etterslep på grunn av flerårige utdanninger, ser departementet imidlertid også på studenttallet og opptakstallene når måloppnåelsen vurderes. De aktuelle institusjonene har ikke nådd kravene knyttet til tildeling av midler til nye studieplasser. Regjeringen har likevel ikke foreslått å redusere antallet studieplasser, men å justere bevilgningen i 2026 i tråd med det antallet studenter de faktisk har. Dette er også grunnen til at departementet i budsjettforslaget for 2026 også er tydelig på at ambisjonene ligger fast, at det ikke er snakk om å ta ned eller flytte kapasitet, og at det er aktuelt å tilbakeføre midlene dersom plassene blir fylt fremover. For å ta høyde for det er også den budsjettmessige reduksjonen redusert til halvparten i 2026.
Skal vi rekruttere tilstrekkelig for å dekke store behov i arbeidslivet, må vi også rekruttere bredere. Da må vi ta høyde for at studentene er i ulike livssituasjoner. Fleksible tilbud er derfor viktig, og de siste årene har universitetene og høyskolene fått økt sin rammebevilgning med 320 mill. kroner for å styrke det fleksible og desentraliserte tilbudet. Det gjør det mulig å studere blant annet sykepleie nært der man bor, og det er et viktig supplement til de campusbaserte heltidsutdanningene. For mange av studentene, og særlig de yngre, er det et selvstendig poeng for personlig utvikling å forlate hjemstedet for en periode som ung voksen for å studere. Statistikk viser at mange av disse kommer tilbake til oppvekstområdet senest noen år etter utdanningen. Tilknytningen mellom studiested og arbeidssted bør derfor ikke tillegges overdrevent stor vekt.
Jeg vil legge til at også sykepleiere utdannet i sentrale kommuner er en ressurs for hele landet. Det største rekrutteringsgrunnlaget for de desentrale kommunene er personer som kommer fra regionen, uavhengig av hvor de har studert. Statistisk sentralbyrå (SSB) har undersøkt bosted etter utdanning for uteksaminerte kandidater fra noen velferdsutdanninger (lærerutdanninger, sykepleie, sosialt arbeid, mv.). Av velferds-kandidatene uteksaminert i 2015 var det 63 prosent som var bosatt i oppvekstfylket sitt to år etter endt utdanning, mens det var 40 prosent som studerte i oppvekstfylket (SSB-rapport 2022/9 «Bosetting etter endt utdanning»). For alle fylker var flesteparten av velferdskandidatene fra fylket bosatt i fylket fem år etter endt utdanning. Av velferdskandidatene uteksaminert i 2017 som var oppvokst i Troms eller Finnmark, var 72 prosent bosatt i Troms eller Finnmark to år etter endt utdanning (SSB-rapport 2023/35 «Bosetting etter endt utdanning – Troms og Finnmark»). Av kandidatene fra Troms eller Finnmark og som studerte utenfor Troms og Finnmark og var 19 eller 20 år ved studiestart, bodde halvparten i Troms eller Finnmark to år etter endt utdanning. Av velferdskandidatene uteksaminert i 2020–22 som var bosatt i en distriktskommune året etter, hadde 82 prosent vokst opp i en distriktskommune (SSB 2025 «Sysselsetting etter fleksibel velferdsutdanning»). Nesten alle disse har studert i mer sentrale kommuner og over en tredjedel i sentrale kommuner (sentralitetsklasse 1 og 2). Det er også personer som flytter til distriktskommuner fra mer sentrale kommuner. 18 prosent av velferdskandidatene uteksaminert i 2020–22 som var bosatt i en distriktskommune året etter, hadde vokst opp i en sentral eller mellomsentral kommune. Av disse hadde 92 prosent også studert i en sentral eller mellomsentral kommune.
Fremover vil jeg jobbe for fortsatt høy rekruttering til sykepleiestudier av høy kvalitet, i hele landet og for hele landet.