Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Hvordan vil kulturministeren sikre at frivillighetspolitikken fortsatt skal understøtte arbeidsmarkedspolitikken, når Lotterinemnda fjerner viktige insentiver for frivillige organisasjoners arbeid med å inkludere flere i arbeidslivet, gjennom sin tolkning av forskriften om momskompensasjon for frivillige organisasjoner?

Begrunnelse

I perioden 2023 – 2025 behandlet Lotterinemnda 150 klager i momskompensasjonsordningen. Nemnda avviste 30 klager over avslag på søknad om kompensasjon fra frivillige organisasjoner for utgifter til aktiviteter som hadde som mål å inkludere flere i arbeidslivet. Dette til tross for at majoriteten av klagerne hadde fått momskompensasjon knyttet til de samme aktivitetene i foregående år. Aktivitetene dreide seg om bl.a. arbeidstrening og psykososial støtte for kvinner med innvandrerbakgrunn, personer som sliter med psykisk helse, rus eller har soningsbakgrunn. Lotterinemnda begrunnet avvisningen av klagene med at aktivitetene organisasjonene søkte moms-kompensasjon for, bidrar på samfunnsområder som det offentlige har et lovpålagt ansvar for. Dermed kommer organisasjonenes aktiviteter det offentlige til gode. Høsten 2025 gjennomfører Lotteritilsynet ytterligere gjennomganger av aktiviteter i flere organisasjoner, som i siste instans har inkludering i arbeidslivet som mål, for å avgjøre om har rett til momskompensasjon. En naturlig konsekvens av at organisasjonene mister momskompensasjon for utgifter til aktiviteter på områder som det offentlige har et lovpålagt ansvar for, er at de nedprioriterer disse aktivitetene. Samtidig står 700 000 personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeid og utdanning, hvorav 100 000 er under 30 år. Tidlig marginalisering og utenforskap er estimert til å koste 73 milliarder kroner i året, ifølge beregninger fra Oslo Economics. I Perspektivmeldingen skriver regjeringen «For å oppnå høyere sysselsetting må strukturelle tiltak vurderes og ulike politikkområder virke sammen.» Og i Arbeidsmarkedsmeldingen skriver regjeringen at både private, frivillige og ideelle aktører er viktige samarbeidspartnere for å nå målet om at flere skal få en stabil tilknytning til arbeidslivet. I ytterste konsekvens kan man se for seg at Lotterinemndas praksis får konsekvenser på flere områder der det offentlige har lovpålagte ansvar og samtidig behov for samarbeid med organisasjonen, for eksempel knyttet til klimamål og menneskerettigheter.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Kultur- og likestillingsdepartementet samordner den statlige frivillighetspolitikken, mens det enkelte departement har ansvar for virkemidler og tiltak som berører frivillige organisasjoner i sin sektor. Et sentralt mål for den statlige frivillighetspolitikken er at alle skal ha muligheten til å delta, uavhengig av bakgrunn og hvor de bor. Regjeringens viktigste virkemiddel for å nå dette målet er å sørge for at frivillig sektor har gode rammevilkår. Det inkluderer forutsigbar finansiering og treffsikre og enkle støtteordninger.
Regjeringen har derfor sikret full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner i hele stortingsperioden 2021–2025, og det er også i budsjettforslaget for 2026 lagt til grunn full innvilgelse. Ordningen sikrer en grunnfinansiering av frivilligheten og støtter opp om arbeidet som frivillige organisasjoner gjør innenfor en rekke samfunnsområder. I 2026 har vi foreslått en økning fra 2 650 mill. kroner til 3 079 mill. kroner, dvs. en økning på 429 mill. kroner. De statlige overføringene til frivilligheten gjennom ordningen for merverdiavgiftskompensasjon vil da ha økt med nær 1,2 mrd. kroner i løpet av den siste fireårsperioden.
Formålet med merverdiavgiftskompensasjonsordningen er å fremme frivillig aktivitet. I tråd med regelverket er ikke alle former for aktivitet eller virksomhet kompensasjonsberettiget. Ordningen er avgrenset bl.a. mot virksomhet av privatøkonomisk karakter og virksomhet som kommer næringsinteresser eller offentlige oppgaver til gode. Organisasjoner som har virksomhet som faller utenfor ordningen skal avgrense for denne delen av virksomheten i søknadsgrunnlaget, men får kompensert for øvrige kostnader som inngår i ordningen.
Frivillige organisasjoner og ideelle aktører er sentrale samarbeidspartnere i velferdssamfunnet og bidrar med engasjement og nye løsninger på samfunnsutfordringer.
Flere frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i å understøtte det offentlige tjenestetilbudet. På arbeids- og inkluderingsområdet yter frivillige organisasjoner viktige bidrag for eksempel i arbeidet med å utvikle og ta i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer, som et viktig supplement til det offentlige velferdstilbudet.
Forslag til ny forskrift for merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner har vært på høring, og nytt regelverk vil tre i kraft fra 2026. Da vil begrepet «komme offentlige oppgaver til gode» utgå. Dette er i tråd med innspill fra sektoren. I ny forskrift vil dette begrepet erstattes med en avgrensning mot lovpålagte oppgaver. Midler som skal gå til å fremme frivillig aktivitet skal ikke finansiere oppgaver som stat, fylkeskommune eller kommune har et konkret lovpålagt ansvar for å ivareta.
Intensjonen med avgrensningene mot offentlig virksomhet i merverdiavgiftskompensasjons-ordningen er ikke å begrense frivillige organisasjoners mulighet til at de på selvstendig grunnlag skal kunne utvikle tjenester og tilbud til befolkningen som kan være et supplement til det offentlige tilbudet. Dette betyr at frivillige organisasjoner som har lavterskel aktivitet for personer som står utenfor arbeidslivet, har rusproblemer eller andre utfordringer, kan få kompensasjon – så lenge de er et supplement til tjenester som er lovpålagte. Tilfeller der den frivillige virksomheten står i sentrum og oppgavene løses med frivillig innsats faller klart innenfor ordningens formål.