Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): I Klassekampen 4. november fremkommer det at flere medier, som tilbyr bredt redaksjonelt innhold men har en abonnementsmodell, faller utenfor dagens ordning for pressestøtte. Dette innebærer at slike medier må operere med vesentlig svakere økonomiske rammer enn aktører med mer tradisjonelle inntektsmodeller.
Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av kriteriene for pressestøtte, med sikte på å modernisere ordningen slik at den bedre reflekterer dagens mediemangfold og digitale utvikling?

Begrunnelse

Svar

Lubna Boby Jaffery: I henhold til mediestøtteloven § 3 skal regjeringen foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer for NRK og de direkte tilskuddsordningene for mediestøtte gjennom fireårige styringssignal. Forslag til styringssignal skal legges frem for Stortinget i en budsjettproposisjon året etter stortingsvalg, og skal bygge på en helhetlig gjennomgang av mediepolitikken og de mediepolitiske virkemidlene. Til grunn for forslaget om fireårige styringssignal skal det ligge en bred omtale av de økonomiske forutsetningene for medievirksomhet i Norge.
Produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier er det viktigste tiltaket vi har for å sikre et mediemangfold i hele landet. Ordningen ble revidert i 2022, og den nye forskriften tredde i kraft med virkning fra 1. januar 2023. Ettersom forskriften ble revidert for få år siden, og for å sikre forutsigbarhet for mottakerne, vurderte jeg at det ikke var hensiktsmessig med en helhetlig gjennomgang av regelverket i forbindelse med arbeidet med styringssignalet for kommende periode. Samtidig er det viktig å kontinuerlig evaluere og forbedre regelverket, i dialog med Medietilsynet og med mediebransjen. Jeg ba derfor Medietilsynet om å vurdere behovet for å justere enkelte deler av regelverket for mediestøtte. De leverte sin rapport om de direkte mediestøtteordningene 19. november. Rapporten er nå til behandling i departementet.
Det konkrete spørsmålet som representanten viser til handler om medieselskap som gir ut mer enn ett medium, noe det ikke er åpnet for i forskriften. Dette er ikke konkret vurdert i Medietilsynets rapport, men er tatt opp i mediebransjens innspill til Medietilsynets arbeid. På bakgrunn av Medietilsynets rapport, bransjens innspill til rapporten og andre innspill til departementet, vil jeg vurdere om det er behov for å justere regelverket. I så fall vil departementet sende et forslag på høring i løpet av den neste styringssignalperioden.