Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre at alle personer med utviklingshemming får et reelt dagtilbud eller arbeidsrettet aktivitet utenfor eget hjem i sin kommune, og vurderer statsråden å gjøre levekårskartlegging for denne gruppen til en lovpålagt oppgave for kommunene?

Begrunnelse

Personer med utviklingshemming har rett til en meningsfull hverdag, men nasjonale tilsyn viser at mange står uten dagtilbud eller arbeidsrettet aktivitet. Helsedirektoratet anbefaler systematisk kartlegging av behov, men dette er ikke lovpålagt, og praksis varierer sterkt mellom kommuner.
Bergen kommune har i sin tiårsplan for utviklingshemmede (2018–2028) understreket at levekårskartlegging er avgjørende for å planlegge gode tjenester og sikre likeverdige tilbud. Planen viser at kartlegging gir:
Oversikt over boligbehov, arbeid, helse og fritid.
Bedre ressursstyring og forebygging av isolasjon.
Mulighet til å følge opp nasjonale mål om inkludering og deltakelse.
Uten en slik oversikt risikerer vi at personer med utviklingshemming blir stående uten tilbud.
Kun i overkant av 20 % har dagtilbud og bare 5-6 % har arbeid (skjermet eller ordinær).

Svar

Kjersti Stenseng: Deltakelse i samfunnet gir verdighet og har betydning for både psykisk og fysisk helse. Jeg deler representantens bekymring for at personer med utviklingshemming kan oppleve å ikke ha tilstrekkelige muligheter og tilbud som bidrar til en meningsfull hverdag. Ansvarsområdet berører flere departementer, og jeg har derfor innhentet bidrag fra helse- og omsorgsministeren, som har ansvar for kommunale helse- og omsorgstjenester, og fra kultur- og likestillingsministeren, som har ansvar for likestilling og diskriminering.
Kommunene har ansvar for å tilby tjenester som er individuelt tilpasset og samordnet, slik at den enkelte får et helhetlig tilbud som dekker både helse, omsorg og aktivitet. De nasjonale veilederne «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming», «Oppfølging av personer med store og sammensatte behov», og «Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator», utgjør sammen et viktig og godt kunnskapsgrunnlag for kommunenes planlegging.
Tilskuddsordningen Behandling og rehabilitering rettet mot arbeid, utdanning og meningsfull aktivitet kan understøtte noen av kommunenes tiltak på området. Målet med ordningen er å inkludere arbeidsdeltakelse som et ledd i utredning og behandling av personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, slik at de som ønsker deltakelse i arbeidslivet kan nyttiggjøre seg sin arbeidsevne, komme i ordinært lønnet arbeid og beholde tilknytningen til arbeidslivet.
Tiltakene skal tilpasses den enkeltes behov og ressurser, og bidra til inkludering i samfunnet. Helse- og omsorgstjenestene skal fremme trivsel, forebygge ensomhet og bidra til sosial tilhørighet. De skal utformes i samarbeid med brukerne, slik at deres ønsker og mål står i sentrum. Dette styrker også opplevelsen av verdighet og gir mulighet til å ta egne valg.
Når det gjelder deltakelse i arbeidslivet, har personer med utviklingshemming lav sysselsetting. De fleste med utviklingshemming som er i arbeid, har arbeid gjennom arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). VTA er rettet mot personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Regjeringen har lagt opp til en langsiktig plan om å styrke VTA med om lag 2 000 plasser i perioden 2024–2027. Budsjettavtalen som nylig er inngått, innebærer en budsjettøkning tilsvarende om lag 700 nye plasser i 2026.
Som representanten påpeker er kartlegging av behov viktig. Helsedirektoratet har i 2025 fått i oppdrag å utarbeide to nasjonale handlingsplaner for henholdsvis habilitering og rehabilitering. Planene skal bidra til tjenesteutvikling, og innsatser og tiltak for personer med medfødte eller ervervede funksjonsnedsettelser. Tjenestedata og brukererfaringer bør ligge til grunn for politikk og tjenesteutvikling på feltet, også statistikk som omhandler aktivitet og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Helsedirektoratet planlegger å gjennomføre en brukerundersøkelse som omfatter rehabiliteringstjenester i 2026.
Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i oppdrag å innhente en undersøkelse av de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelse og deres familier. SSB har fått oppdraget, og er i gang med en registerundersøkelse som skal leveres innen utgangen av året. På Bufdirs statistikksider er det også samlet en rekke data om levekårene til personer med funksjonsnedsettelse på ulike samfunnsområder. Disse er imidlertid ikke brutt ned på geografisk nivå. Regjeringen har ikke lagt opp til å gjøre levekårskartlegging til en lovpålagt oppgave for kommunene.