Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Statsråden har uttalt i Stortinget om tildelingen av kontrakter for spesialiserte rehabiliteringstjenester i Helse Midt-Norge at det er «de beste tilbyderne som når opp».
Hvordan forklarer da statsråden at HMN har valgt å tildele avtaler til tilbydere som de selv vurderer å ha dårligere kvalitet enn tilbydere som ikke har fått kontrakter?

Begrunnelse

I spørretimen 26.11 hadde jeg flere spørsmål knyttet til den aktuelle tildelingen i HMN. Statsråden omtalte i sitt svar resultatet av prosessen som at «…da er det de beste tilbyderne som når opp.» Blant de som ikke har nådd opp er blant annet Unicare Helsefort Hysnes og Unicare Røros (for kreftrehabilitering). For begge tilbyderne slår HMN fast at i den totale vurderingen av kvalitet er disse virksomhetene vurdert «å være bedre enn valgte tilbydere». Det er vanskelig å forstå hva statsråden mener med begrepet «beste tilbydere», så lenge man ikke velger de tilbyderne som er best på kvalitet når sårbare pasienter med komplekse helseutfordringer skal rehabiliteres.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg vil innledningsvis minne om at formålet med regelverket for offentlige anskaffelser er å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Dette innebærer at det offentlige skal få mest mulig verdi for skattebetalernes penger gjennom konkurranse, og føre til lavere priser og/eller bedre kvalitet på varer og tjenester mv. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten kan ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Det skal være en åpenhet i prosessen, slik at alle potensielle leverandører behandles likt. De beste tilbyderne er derfor de som har den beste kombinasjonen av pris og andre på forhånd definerte kvalitetskriterier.
I forbindelse med dette spørsmålet har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Helse Midt-Norge om en orientering. De opplyser at tildelingen av avtaler for å levere tverrfaglig spesialiserte rehabiliteringstjenester til regionen er gjort på bakgrunn av en offentlig anskaffelse, med utgangspunkt i en tidligere gjennomført behovsvurdering. De mottatte tilbudene er evaluert på grunnlag av kvalitet og pris, og i tillegg er det lagt vekt på at rehabiliteringstilbudene fortsatt skal ha en geografisk spredning i Midt-Norge.
Helse Midt-Norge RHF opplyser at alle leverandører som har fått tilbud om avtale om å levere rehabiliteringstjenester har dokumentert god kvalitet på sine tjenester. I konkurransen mellom leverandørene har Helse Midt-Norge RHF vektet kvalitet, og sett forventet nytte av rehabiliteringen opp mot kostnaden for spesialisthelsetjenesten. Dette er i tråd med prioriteringskriteriene som er vedtatt av Stortinget: Nytte, alvorlighet og ressursbruk.
I begrunnelsen for spørsmålet nevnes rehabiliteringstilbudet til kreftpasienter i Midt-Norge. Det regionale helseforetaket opplyser at nettopp dette tilbudet blir styrket betydelig gjennom de nye avtalene. I gammel avtale fikk 355 pasienter med kreftsykdom tilbud om rehabilitering. I den nye avtalen får 500 pasienter med kreftsykdom tilbud om rehabilitering. Det opplyses at følgende rehabiliteringsinstitusjoner får levere rehabilitering ved kreftsykdom i Midt-Norge i ny avtale:
•Namdal rehabilitering (Nordre Trøndelag)
•Meråker kurbad (Nordøstre Trøndelag)
•Selli Rehabiliteringssenter (Søndre Trøndelag)
•Treningsklinikken (Søndre Trøndelag)
•Muritunet (Sunnmøre)