Spørsmål

Seher Aydar (R): NRK melder om elever i videregående skole med kroniske sykdommer som unngår å gå behandling på sykehuset, i frykt for fravær i skolen. Elever som forsøker å balansere mellom sykdom og skole trenger trygghet og forutsigbarhet for få den behandlinga de trenger.
Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at alvorlig og kronisk syke elever ikke glipp av helsebehandling i frykt for konsekvenser for skole og framtid, og skal dette være avhengig av initiativet til viljen til lokale politikere?

Begrunnelse

NRK kan 28. november fortelle om at kronisk syke elever i videregående skole avslår eller ikke møter til viktig behandling på sykehus i frykt for å få for høyt fravær i skolen.
Både kjøretimer og politisk fravær får man i dag fritak, og fraværet vil ikke gjelde på fraværsgrensa. Slik er det ikke for alvorlig syke som trenger behandling, noe som betyr at alvorlig syke ungdommer raskt risikerer å få for mye fravær til å kunne fullføre videregående skole. I radioinnslaget fortelles det om elever med alvorlig kreft som ikke tør å møte til kreftbehandling i frykt for hvordan det går ut over skolen. Mange med alvorlig og kronisk sykdom har allerede angst, stress og depresjon som symptomer, og frykten for fravær i skolen forverrer elevenes psykiske utfordringer. På bakgrunn av dette har Innlandet fylkeskommune laget et eget fraværsreglement som går på tvers av nasjonale retningslinjene for fravær for å ivareta elevene som trenger slik helsebehandling. Med tverrpolitisk flertall i Vestland fylke vurderer de der å gjøre det samme.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Fraværsreglene i videregående skole ligger under mitt ansvarsområde som kunnskapsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.
Fra og med dette skoleåret gjelder enkelte endringer i fraværsreglene i videregående skole. Regelverket skal sørge for mest mulig tilstedeværelse av hensyn til elevenes egen læring og sosiale utvikling, og det felles læringsmiljøet. Endringene i fraværsreglene er også utformet for å redusere unødvendig belastning på fastlegene for tilstander som ikke krever legebesøk.
Jeg vil understreke at det er viktig at elever ikke unngår å oppsøke eller motta helsehjelp, fordi elevene ikke ønsker fravær. Elevene kan selvsagt fortsatt være syke eller borte fra opplæringen fordi de har time hos fastlege, psykolog eller andre helsetjenester. De nye fraværsreglene tillater inntil ti prosent egenmeldt sykefravær. Det er først når elevene har nådd denne ti-prosentgrensen at de må få dokumentasjon på fraværet, for eksempel hos lege eller helsesykepleier. Hvis de legger frem slik dokumentasjon, vil de fremdeles kunne få karakter.
Det er egne regler for elever med høy risiko for helserelatert fravær, som elever med kronisk sykdom eller elever som får behandling for alvorlig sykdom. Disse elevene kan levere egenmelding også etter at ti prosent er nådd, for å unngå at fraværsprosenten øker, og dermed ikke miste karakter. Det forutsetter at eleven har vært nok til stede til at læreren har grunnlag for å sette karakter, og at eleven har levert dokumentasjon fra helsepersonell på at vedkommende har en tilstand som gir høyere risiko for fravær. Risiko for helserelatert fravær kan skyldes både fysiske og psykiske tilstander, og er ikke avhengig av bestemte diagnoser.
Det finnes ingen øvre grense for hvor mye dokumentert fravær eleven kan ha, så lenge læreren har tilstrekkelig grunnlag for å sette karakter i faget. Rektor kan også bruke skjønn ved udokumentert fravær opp til 15 prosent i et fag dersom fraværsårsaken gjør det klart urimelig at fraværsgrensen skal gjelde.
Jeg vil avslutningsvis bemerke at fraværsreglene er nasjonale regler som er fastsatt i opplæringsforskriften. Fylkeskommunene kan derfor ikke fravike reglene. Utdanningsdirektoratet har publisert en veileder på sine nettsider, som er oppdatert med de siste endringene i regelverket. Veilederen er også nylig justert for å gjøre den lettere å forstå. Det gjøres fortløpende vurderinger av behovet for ytterligere justeringer i veiledningen.