Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kva konkrete tiltak gjer regjeringa for at helsetenesta skal bli betre til å forebygge, oppdage og behandle fødselsdepresjon hos kvinner – utanom dei nye faglege retningslinjene for barselomsorga som seier at helsepersonell bør stille kvinner spørsmål om dette – og kvifor meiner regjeringa at heimebesøk av jordmor ikkje skal vere eit tilbod for alle når ein veit at fødselsdepresjon gjerne startar dei første vekene etter fødsel?

Begrunnelse

Fødselsdepresjon rammar mellom 4 000 og 8 000 kvinner kvart år (tall frå FHI). Helsedirektoratet har sendt ut forslag til faglege retningslinjer for barselsomsorg på høyring, der ein presiserer gjeldande retnilngslinjer om at helsepersonell bør spørre kvinner om dette. Men det er ikkje noko ny satsing frå regjeringa si side, og tiltaka er kritisert for å vere for svake sett opp mot det alvorlege tilstanden dette er og dei dramatiske konsekvensane fødselsdepresjon kan får. Helsetilsynet har i sin årsrapport for 2024 omtalt dette og kome med tilrådingar for ei styrking av feltet. Det er uvisst kva regjeringa faktisk har gjort eller vil gjere, for å styrke kompetanse, samarbeidet og oppfølginga for å hindre at alvorlege tilfeller av fødselsdepresjon utviklar seg utan av kvinna får nødvendig helsehjelp. Regjeringa har i statsbudsjett for 2026 varsla at dei ikkje ynskjer å følgje opp forslaget om å lovfeste tilbodet om heimebesøk av jordmor innan 5 dagar etter fødsel, fordi dei meiner at ein i staden bør prioritere ressursar til dei som treng slikt tilbod mest. Men då vil ein ikkje kunne oppdage til dømes utvikling av fødeslsdepresjon.

Svar

Jan Christian Vestre: Alle gravide og nye mødre og fedre skal få et godt tilbud i tjenesten. Familier skal følges opp på en god måte etter fødsel slik at alle får en god start på livet. Vi vet at særlig de 1000 første dagene, det vil si perioden fra unnfangelse til barnets 2-års dag er viktig. I regjeringens oppvekstmelding, Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, ble det lagt frem en samlet politikk for de første årene av et barns liv, med særlig oppmerksomhet på perinatal mental helse (PMH). Det vil si psykisk helse under svangerskapet, og i perioden etter fødselen.
Hjemmebesøk av jordmor er nyttig og er faglig anbefalt, og regjeringen støtter tydelig opp om viktigheten av dette i Meld. St. 28 (2024–2025). Hjemmebesøk gir bedre mulighet til å oppnå kontakt og tillit med familien og barnet enn vanlige konsultasjoner, og man får observert ferdigheter og samspill mellom barnet, søsken og foreldre i deres vante omgivelser. For familien kan en konsultasjon med helsepersonell hjemme i sitt eget miljø oppleves tryggere og bedre enn å møte på helsestasjonen.
Hjemmebesøk er en sterk faglig anbefaling som kommuner skal jobbe for å ha på plass. KOSTRA-tall viser at om lag 60 prosent av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter hjemkomst i 2024. I overkant av 89 prosent av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk fra helsestasjonen av helsesykepleier innen to uker etter hjemkomst.
Det bevilges 1,152 mrd. kroner i ramma for å styrke denne tjenesten. I budsjettforliket har kommunene også fått styrket sine frie inntekter med 3 mrd. kroner. De regionale helseforetakene har dessuten gjennom flere år fått i oppdrag å styrke tilgangen til sentrale sykepleiergrupper, herunder jordmødre. I 2022 ble det bevilget til sammen 64 mill. kroner til opprettelse av utdanningsstillinger for jordmødre og ABIOK-sykepleiere i sykehus. Satsingen fortsatte i 2023 med bevilgninger til oppstart av 200 nye stillinger. Samlet ble det bevilget 224 mill. kroner til formålet i 2023.
Norge er i en situasjon med mangel på helsepersonell. Vi må derfor bruke ressursene våre klokt, og blant annet se på nye måter tjenestene kan tilbys på, og bruk av flere personellgrupper i svangerskaps- og barselomsorgen. «Min jordmor» i Drammen er et godt eksempel på nytekning. Der følger et fast team av jordmødre kvinnen gjennom hele svangerskapet, fødselen og barseltiden.
Fødselsdepresjon rammer mellom sju og 12 prosent av gravide kvinner. Svangerskap og spedbarnstid innebærer store omveltninger. Det kan i seg selv gjøre det vanskelig å be om hjelp, eller å snakke åpent om utfordringer. Det er avgjørende at helsepersonell spør gravide og nybakte mødre om psykisk helse. Derfor er det bra at Helsedirektoratet har sendt på høring revidert retningslinje for barselomsorgen. Retningslinjen anbefaler å ha rutiner som fremmer barselkvinnens psykiske helse og identifiserer psykiske plager. Den understreker at virksomheten bør ha rutiner for hvordan helsepersonell følger opp og eventuelt henviser videre når barselkvinnen har behov for videre oppfølging. Det er også viktig at helsepersonell har kunnskap og kompetanse om psykisk helse. Psykisk helse, blant annet i forbindelse med fødsel og barseltid, er en del av utdanningen til både jordmødre og helsesykepleiere.
Helsedirektoratet har kartlagt tilbudet til gravide med fødselsdepresjon. Kartleggingen viser at det finnes universelle tilbud som helsestasjonsprogrammet for gravide, fastlegen, ulike forebyggings- og lavterskeltilbud i kommunene, annet tjenestetilbud i kommunene og behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere rutiner for at mor kan henvende seg til barselavdelingen uten henvisning, den første uken etter utskriving. Ved behov kan helsestasjonen kontaktes. Foreldre kan også få tilgang til ulike verktøy på Helsenorge, som for eksempel Mamma Mia, et forskningsbasert selvhjelpsprogram som skal fremme helse og trivsel for mor, barn og partner under graviditeten og etter fødselen. Studier viser at brukerne opplever økt velvære i hverdagen og får redusert risiko for fødselsdepresjon.
I forrige Stortingsperiode, da Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt i regjering, ble Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO) etablert, for å jobbe for mer kunnskapsbaserte, likeverdige og bærekraftige helsetjenester for gravide, barn, unge og familier.
Kvinner og familier under oppfølging i svangerskap og etter fødsel bør videre gjøres kjent med at det finnes rekke ressurser som kan være til hjelp for den enkelte og pårørende. Disse er utviklet for å gi mer kunnskap. Det finnes kunnskap om hva som fremmer god mental helse, hva som kjennetegner fødselsdepresjon og tips og råd om hva kvinner og familier selv kan gjøre for å fremme god helse og mestring. Det er det lansert to digitale tilbud på Helsenorge: «Gravid» og «Småbarnsliv». Disse har som mål å legge til rette for bedre og kvalitetssikret foreldrestøtte til kommende og nye foreldre. De er tilpasset ulike situasjoner og faser i en families liv, og skal gi kvalitetssikret hjelp og støtte til gravide og småbarnsfamilier. Til sammen dekker tilbudet de viktige 1000 første dagene fra unnfangelse til to-års dagen.
Digital foreldrestøtte skal gi en bedre overgang fra svangerskap og fødsel til barseltid, og er et kvalitetssikret og gratis tilbud til gravide og foreldre. Digitalt helsekort for gravide, som vi har startet utprøving av, må ses i sammenheng med digital foreldrestøtte på Helsenorge. Det helhetlige tilbudet skal gi en bedre overgang fra svangerskap og fødsel til barseltid.
Samlet sett har regjeringen over flere år sørget for å gi bedre plass til psykisk helse i svangerskaps, fødsels og barselomsorgen i kommunene og sykehusene. Vi er ikke i mål, men vi er godt i gang.