Spørsmål

Alf Erik Andersen (FrP): Mener statsråden på generelt grunnlag det er riktig at NAV ber brukere om å tømme BSU-konto og sparekontoen til sine mindreårige barn?

Begrunnelse

Det finnes eksempler der brukere som ufrivillig kommer inn i NAV systemet blir bedt om å tømme blant annet BSU konto og sparekonto for sine barn for å ha til nødvendig livsopphold.
I et eksempel har en voksen mann tatt en deltidsjobb med 12,5 prosents stilling, samtidig som han tar alle ekstra vakter han får mulighet til. Ved siden av dette søker han fulltidsjobb, men så langt uten hell. Inntekten hans er svært varierende, og ikke nok til at han kan betale faste utgifter som husleie, studielån, m.m. på totalt ca. 16 500 kr i måneden.
Han søkte derfor arbeidsledighetstrygd, for å supplere så han kan forsørge seg selv, men fikk avslag. Begrunnelsen var at han måtte tømme BSU-kontoen han hadde spart på i 20 år først.
I et annet tilfelle fikk en ung far beskjed om å tømme sparekontoen til datteren på 6 år. Denne hadde rundt 15 000 kroner hun hadde fått fra besteforeldrene siden hun ble født, og dette måtte altså brukes opp før faren kunne få vurdert søknad om sosialhjelp, mens søknad om AAP og uføre var til behandling.

Svar

Kjersti Stenseng: Innledningsvis vil jeg nevne at økonomisk stønad (sosialhjelp) i utgangspunktet er ment som en midlertidig ytelse som skal sikre et nøkternt og forsvarlig livsopphold. Stønaden er behovsprøvd. Det betyr at kommunene i sin behandling av søknader om økonomisk stønad både har rett og plikt til å foreta individuelle og skjønnsmessige vurderinger av søkeres hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. Statsforvalteren er klageinstans. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for å tolke regelverket og har utarbeidet rundskriv til sosialtjenesteloven til bruk i saksbehandlingen.
Økonomisk stønad er en subsidiær ytelse. Utgangspunktet er derfor at personen som utgangspunkt må bruke egne midler til eget livsopphold. Med egne midler menes blant annet alle former for bankinnskudd, formue og kapitalinntekter, utestående midler og realiserbare formuesgoder mv. Hvorvidt slike midler skal tas med i stønadsberegningen, må vurderes konkret ut fra blant annet hva slags type midler det er snakk om, beløpets størrelse, konsekvenser av at midlene brukes og personens helhetlige situasjon, herunder om hjelpebehovet er å anse som kortvarig eller langvarig. Ved vurdering av søknad om stønad til familier skal det ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier.
Når det gjelder bankinnskudd mv. står det følgende i direktoratets rundskriv:

«Nav-kontoret kan legge til grunn at innestående midler i bank eller lignende finansinstitusjoner brukes til livsopphold. I samsvar med lovens formål om hjelp til selvhjelp og tjenestemottakers disponeringsrett over egne midler, gjelder ikke dette mindre beløp som vedkommende har satt av til betaling av kommende utgifter, enten disse er årlige eller terminvise, som innboforsikring, TV-lisens eller medlemsavgift for fritidsaktivitet, eller til noe bestemt, som hårklipp, sommerklær eller bursdagsfeiring.
Det kan gjøres unntak for midler som allerede er bundet i samsvar med regler om skattefradrag, hvis det vil være urimelig i forhold til tjenestemottakers økonomiske situasjon, på kort eller lang sikt, å kreve at kontrakten brytes. Når det gjelder boligsparing for ungdom, bør også hensynet til tjenestemottakers fremtidige bosituasjon og mulighet for etablering på boligmarkedet vektlegges.
Det kan tilsvarende være urimelig å kreve at en allerede inngått spareavtale knyttet til livsforsikring og lignende realiseres.»