Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Regjeringen åpner for å innføre CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser for virksomheter utenfor kvotesystemet.
Hvilke virksomheter vil avgiften slå ut for og med hvor mye på årsbasis i hhv. 2026 og 2030 dersom man regner helårseffekt, og hvordan tror finansministeren en innføring av avgift vil påvirke lokale arbeidsplasser for disse virksomhetene?

Begrunnelse

I det foreslåtte avgiftsvedtaket på CO₂-avgift, som regjeringen la frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 ligger det en fullmakt til å innføre CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser.
Eksempler på industri som kan rammes er porselensprodusenten Figgjo i Sandnes, bildelprodusenten Benteler på Raufoss, metallprodusenten Speira i Holmestrand og Romsdal, gjenvinningsbedriften Metallco Aluminium på Raufoss.
I tillegg vil for eksempel mindre lokale glassblåsere rammes ifølge et brev finansdepartementet selv har sendt til ESA. I brevet ramses en rekke bedrifter opp. Det bes om bekreftelse om at CO₂-avgift i så tilfelle vil innføres for små lokale virksomheter og vi ber departementet i svaret ramse opp alle bedrifter som departementet mener vil ilegges avgift, slik det også er meldt til ESA, samt hva utslaget vil bli på årsbasis, samt estimer ved fremtidig opptrapping av CO₂-avgiften.

Svar

Jens Stoltenberg: En grunnpilar i norsk klimapolitikk er at forurenser skal betale for sine utslipp. I dag er 85 pst. av norske utslipp priset gjennom klimaavgifter eller EUs kvotesystem. Utslipp fra naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser (heretter kalt kjemisk reduksjon mv.) i ikke-kvotepliktige virksomheter er i 2025 de eneste gjenværende forbrenningsutslippene fra bruk av mineralske produkter som ikke er ilagt en utslippspris.
Virksomhetene kan gjøre flere tiltak for å kutte utslipp. Å redusere varmetap fra industriovner er ett eksempel. Å erstatte mineralske produkter som fyringsbrensel med biobrensler er et annet. Når det settes en pris på klimagassutslipp, blir slike tiltak relativt sett mer lønnsomme å gjennomføre. Det styrker insentiver for omstilling.
Solberg-regjeringen vedtok allerede i 2019 å innføre en avgift på ikke-kvotepliktige utslipp fra naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv., jf. Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. Forutsetningen var at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjenner avgiftsfritak for de virksomheter som innen kjemisk reduksjon mv. også er kvotepliktige. Det er i budsjettet for 2026 foreslått en gradvis innfasing hvor de ikke-kvotepliktige virksomhetene ilegges en CO₂-avgift på 25 pst. av det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingen i innfasingsåret. Det tilsvarer 410 kroner per tonn CO₂ eller henholdsvis 0,82 kroner per Sm3 naturgass og 1,23 kroner per kg LPG. Departementet er i dialog med ESA om saken.
I dag betaler kvotepliktige virksomheter innen kjemisk reduksjon mv. en kvotepris på over 950 kroner per tonn CO₂. Det er verken effektiv klimapolitikk eller god næringspolitikk at enkelte aktører innenfor samme næring i Norge ikke skal betale for sine utslipp. En avvikling av fritaket i CO₂-avgiften for ikke-kvotepliktige virksomheter vil gi likere konkurransevilkår og en bedre klimapolitikk.
CO₂-avgiften er sektorovergripende og generell. Avgiften betales av små og store virksomheter i de fleste sektorer i Norge, akkurat som den betales av mange typer husholdninger. Departementet er opptatt av effektene av alle skatter og avgifter, også CO₂-avgiften. Med eksisterende beregningsgrunnlag lar det seg ikke gjøre å beregne avgiftens utslag for enkeltbedrifter eller enkelthusholdninger. Slike beregninger vil etter departementets vurdering heller ikke være formålstjenlig. Dersom en skulle beregnet virkninger for enkeltbedrifter fremover i tid, måtte en dessuten hatt informasjon om blant annet virksomhetenes produksjonsnivå, energibruk og fremtidige markedsforhold. Dette er informasjon departementet ikke besitter.
Dagens utforming av CO₂-avgiften gir utfordringer med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Innføring av avgift på ikke-kvotepliktige utslipp fra naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv. må også ses i sammenheng med regjeringens forslag om å innføre et generelt fritak for kvotepliktige virksomheter utenfor innsatsfordelingen, jf. omtale på side 246 i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026. Regjeringen foreslår flere endringer i statsbudsjettet for 2026 for å gi CO₂-avgiften en mer logisk og konsistent utforming i tråd med Norges klimamål, blant annet fritak for innenriks kvotepliktig luftfart og øvrig kvotepliktig fastlandsindustri. Ved å prise utslippene fra ikke-kvotepliktige virksomheter innenfor kjemisk reduksjon mv. og samtidig gi fritak til de kvotepliktige virksomhetene, vil det være i tråd med det systemet som regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2025–2026).