Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Hvordan vil barne- og familieministeren sikre at arbeidet med et nasjonalt barnevernsregister og felles datasystem blir prioritert og gjennomført raskt, slik at informasjon om barn og familier følger med ved flytting mellom kommuner, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å forhindre at barn blir usynlige i systemet og mister nødvendig oppfølging?

Begrunnelse

VG har nylig omtalt en sak der et barn flyttet 20 ganger mellom kommuner i løpet av ti år, noe som gjorde det mulig for familien å unngå barnevernets oppfølging. Historien om Tina, og andre barn, er hjerteskjærende og dypt alvorlig. Det viser med all tydelighet hvor alvorlige konsekvenser manglende samhandling og informasjonsdeling i barnevernet kan ha. Når et barn kan flytte 20 ganger på ti år uten at barnevernet klarer å følge opp, er det en systemsvikt. Dette handler om barns rett til trygghet og beskyttelse, og vi som politikere har et ansvar for å sørge for at slike hull i systemet tettes.
Barnevernet har i dag ikke et felles nasjonalt datasystem eller register som sikrer at informasjon følger barnet ved flytting. Dette har vært en kjent utfordring i flere tiår.
En undersøkelse VG har gjennomført blant landets barnevernstjenester viser at to av tre har grunn til å tro at familier har flyttet for å unngå barnevernets undersøkelser. Over én tredjedel av disse peker på utfordringer med informasjonsflyt mellom kommunene, blant annet manglende historikk, usikkerhet om varsling og vansker med å avdekke hyppige flyttinger. Ekspertutvalget som nylig leverte sin rapport til regjeringen, advarer om at dagens fragmenterte datasystemer innebærer risiko for svikt og for at viktig informasjon om barn ikke blir lagt til grunn i vurderinger.
Regjeringen har sendt forslag om et felles nasjonalt fagsystem på høring, men det er avgjørende at dette arbeidet prioriteres og gjennomføres raskt. Et nasjonalt register vil være et sentralt tiltak for å sikre bedre informasjonsdeling og kontinuitet i oppfølgingen av barn, uavhengig av kommunegrenser.

Svar

Lene Vågslid: Historien om Tina er hjerteskjærende og viser et fellesskap som sviktet. I årene som har gått siden Tina opplevde omsorgssvikt og gjentatte flyttinger, har det heldigvis skjedd mye i barnevernet og med muligheten – og plikten – til å varsle og til å dele informasjon.
Når det gjelder oppfølging ved flytting, har det kommet store endringer, både i regelverket og i fagsystemene. Varslingsplikten mellom barnevernstjenester er tydeliggjort i Bufdirs saksbehandlingsrundskriv, og Bufdir har også informert kommunene direkte om endringene. Alle barnevernstjenester skal dermed kjenne til denne viktige plikten. Det er avgjørende å sikre at disse følges opp i praksis, og jeg vil sørge for at Bufdir og statsforvalterne følger opp varslingsplikten og barnevernstjenestens adgang til å innhente dokumentasjon.
Stene II-utvalget har nylig gjennomgått organiseringen av det statlige barnevernet på oppdrag fra regjeringen. I rapporten Omsorg og rammer – Styring og organisering til barnets beste anbefaler utvalget blant annet å etablere et prosjekt for et felles nasjonalt fagsystem for barnevernet. Utvalgets forslag er sendt på en bred og åpen høring med frist 31. januar 2026. Jeg vil vurdere forslagene og innspillene fra høringsinstansene når høringsfristen har gått ut. Det er derfor for tidlig å konkludere med hvordan dette forslaget vil bli fulgt opp.
Jeg vil samtidig understreke at det allerede pågår et omfattende digitaliseringsarbeid i barnevernet. Mange kommuner har tatt eller er i ferd med å ta i bruk nye fagsystemer som legger til rette for digital informasjonsutveksling og gir bedre faglig støtte i barnevernets arbeid, blant annet gjennom tilgang til oppdatert informasjon om lovverk og retningslinjer. Det er også etablert en nasjonal portal for digitale bekymringsmeldinger. Disse tiltakene gjør det mulig for kommunene å utveksle viktig informasjon raskt, trygt og enkelt. I 2026 vil Bufdir få i oppdrag å evaluere den faglige støtten som gis gjennom fagsystemet. Jeg vil også be Bufdir vurdere om det er behov for å gi ytterligere informasjon eller anbefalinger til kommunene, blant annet om varslingsplikten, informasjonsflyten i barnevernssaker og om bruken av Folkeregisteret.
Når det gjelder spørsmålet om hvilke tiltak jeg vil iverksette for å forhindre at barn blir usynlige i systemet og mister nødvendig oppfølging, handler dette etter min vurdering også om hvordan vi styrker tilliten til barnevernet. Barnevernet skal være en hjelp – ikke oppleves som en trussel. Lykkes vi i å øke tilliten, kan vi også forebygge at familier flytter for å unngå kontakt med barnevernet. I Kvalitetsløftet, som Stortinget behandlet i juni, har regjeringen varslet flere tiltak for å styrke denne tilliten – blant annet gjennom mer åpenhet, bedre dialog og mer inkluderende prosesser.