Spørsmål

Line Marlene Haugen (FrP): Regjeringen viser til at rundt 30 000 elever ikke har tilbud om arbeidslivsfag.
Kan statsråden klargjøre om dette skyldes at elever som ønsker faget ikke får det, eller om skolene ikke tilbyr det fordi få elever faktisk velger det, og kan statsråden også redegjøre for om de økonomiske og kompetansemessige konsekvensene av et obligatorisk tilbud er vurdert, særlig for skoler med små elevgrupper?

Begrunnelse

Regjeringen foreslår å gjøre arbeidslivsfag obligatorisk for alle skoler som et alternativ til fremmedspråk. I høringsnotatet vises det til at om lag 30 000 elever i dag ikke har et slikt tilbud. Det er imidlertid uklart hva dette tallet faktisk uttrykker. Det fremgår ikke om disse elevene ville valgt arbeidslivsfag dersom det var tilgjengelig, eller om skolene ikke tilbyr faget fordi elevgrunnlaget er svært begrenset og de aller fleste velger noe annet.
Fra praksisfeltet vet vi at skolers fagtilbud i ungdomsskolen ofte styres av elevenes interesser, tilgjengelig kompetanse og hensynet til en forsvarlig og bærekraftig ressursbruk. Dersom kun et lite mindretall av elevene ønsker arbeidslivsfag, kan det være både krevende og lite pedagogisk hensiktsmessig å hente inn kompetanse og organisere grupper for et svært lavt antall elever. Det vil også kunne føre til at lærere uten relevant interesse eller kompetanse settes til å undervise i faget, noe som sjelden gir gode læringsutbytter.
Før man innfører en nasjonal plikt for alle skoler, er det derfor nødvendig å få klarhet i om de 30 000 elevene egentlig representerer et udekket behov – eller om tallgrunnlaget først og fremst gjenspeiler elevenes egne valg. Et obligatorisk tilbud vil uansett kunne medføre betydelige økonomiske og personalmessige konsekvenser, særlig for mindre skoler og skoler med lavt elevgrunnlag.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Som representanten viser til, har Utdanningsdirektoratet, etter oppdrag fra departementet, sendt på høring et forslag om at det skal bli obligatorisk for kommuner og private skoler å tilby opplæring i arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk for elevene på ungdomstrinnet, mens det skal bli valgfritt å tilby fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk. Høringer er åpen for alle, og fristen for å uttale seg er satt til 09.12.2025.
Forslaget følger opp regjeringens forslag i Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10. trinn om å gjøre det obligatorisk å tilby arbeidslivsfag til elevene på 8. til 10. trinn slik at flere elever enn i dag skal få mulighet til å få en mer arbeidslivsrettet opplæring. Som det framgår av meldingen, ønsker regjeringen at ungdomsskolen i større grad enn i dag vekker interesse for og forbereder elevene til de yrkesfaglige løpene i videregående opplæring. I framtiden vil vi trenge tusenvis av nye fagarbeidere innen sentrale samfunnsområder, og det derfor behov for at flere elever enn i dag gjennomfører en yrkesfaglig utdannelse. Erfaring med og kunnskap om arbeidslivet kan være av stor betydning for at elever skal oppleve mening og mestring i skolen og samtidig kunne ta reflekterte utdannings- og yrkesvalg. Stortinget behandlet meldingen i Innst. 55 S (2024-2025) og flertallet i komiteen var positive til denne endringen, inkludert komiteens daværende representant fra Fremskrittspartiet.
Ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) i 2024-2025, gjennomføres ikke arbeidslivsfag ved ca. 25 prosent av alle skolene. Representanten ber meg klargjøre om dette enten skyldes at elever som ønsker faget ikke får det, eller om skolene ikke tilbyr det fordi få elever faktisk velger det. I statistikken vi har tilgang til er det ikke mulig å skille mellom dette. Det vi konkret vet ut fra tall rapportert til GSI, er at det i Norge er totalt 1182 skoler (offentlige og private) som har over 5 elever på 8.-10. trinn. Av disse er det 302 skoler som har rapportert at de har null elever med arbeidslivsfag, mens det er 880 skoler som har rapportert at de har minst 1 elev med arbeidslivsfag. Forklaringer på hvorfor noen skoler ikke tilbyr eller gjennomfører arbeidslivsfag, vil det være naturlig at innspill til høringen vil belyse.
Som det framgår av høringen, vil ikke forslaget ha vesentlige økonomiske konsekvenser ettersom endringsforslaget innebærer at lokal skolemyndighet pålegges å tilby opplæring i fremmedspråk og arbeidslivsfag, mens det i stedet blir valgfritt å tilby fordypningsfagene. Det trekkes også fram i høringen at både den etablerte rentekompensasjonsordningen og det innførte tilskuddet for utstyr og læringsarenaer kan brukes til å tilrettelegge for en god opplæring på praktiske læringsarenaer. I høringen åpnes det for å gi innspill om både økonomiske og administrative konsekvenser slik at resultatet herfra vil gi oss mer informasjon om dette.
Jeg ser frem til å gjennomgå høringssvarene etter at høringsfristen er utløpt.