Line Marlene Haugen (FrP): Regjeringen viser til at rundt 30 000 elever ikke har tilbud om arbeidslivsfag.
Kan statsråden klargjøre om dette skyldes at elever som ønsker faget ikke får det, eller om skolene ikke tilbyr det fordi få elever faktisk velger det, og kan statsråden også redegjøre for om de økonomiske og kompetansemessige konsekvensene av et obligatorisk tilbud er vurdert, særlig for skoler med små elevgrupper?
Begrunnelse
Regjeringen foreslår å gjøre arbeidslivsfag obligatorisk for alle skoler som et alternativ til fremmedspråk. I høringsnotatet vises det til at om lag 30 000 elever i dag ikke har et slikt tilbud. Det er imidlertid uklart hva dette tallet faktisk uttrykker. Det fremgår ikke om disse elevene ville valgt arbeidslivsfag dersom det var tilgjengelig, eller om skolene ikke tilbyr faget fordi elevgrunnlaget er svært begrenset og de aller fleste velger noe annet.
Fra praksisfeltet vet vi at skolers fagtilbud i ungdomsskolen ofte styres av elevenes interesser, tilgjengelig kompetanse og hensynet til en forsvarlig og bærekraftig ressursbruk. Dersom kun et lite mindretall av elevene ønsker arbeidslivsfag, kan det være både krevende og lite pedagogisk hensiktsmessig å hente inn kompetanse og organisere grupper for et svært lavt antall elever. Det vil også kunne føre til at lærere uten relevant interesse eller kompetanse settes til å undervise i faget, noe som sjelden gir gode læringsutbytter.
Før man innfører en nasjonal plikt for alle skoler, er det derfor nødvendig å få klarhet i om de 30 000 elevene egentlig representerer et udekket behov – eller om tallgrunnlaget først og fremst gjenspeiler elevenes egne valg. Et obligatorisk tilbud vil uansett kunne medføre betydelige økonomiske og personalmessige konsekvenser, særlig for mindre skoler og skoler med lavt elevgrunnlag.