Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Vil statsråden instruere Lotteri- og Stiftelsestilsynet til å både oppheve eksisterende DNS-blokkeringer av nettsider som tilbyr pengespill, og be dem om å ikke iverksette nye blokkeringer frem til en forskrift til loven foreligger?

Begrunnelse

DNS-blokkering er et inngripende tiltak og har en side mot ytings- og informasjonsfriheten. DNS-blokkering begrenser borgeres tilgang til informasjon og næringsaktørers adgang til markedet, og pålegger formidlere av elektronisk kommunikasjon plikter. Legalitetsprinsippet krever at slike inngrep klar hjemmel i lov, ofte med utfyllende og presiserende forskrift. Stortinget har to ganger bedt regjeringen fremme forskrift som regulerer blokkeringen. Likevel opprettholdes tiltakene uten forskrift, og tilsynet fatter i tillegg vedtak om nye blokkeringer.
DNS-blokkering virker gjennom internettets grunnstruktur og kan få utilsiktede konsekvenser. Tiltaket kan ramme videre enn den konkrete tjenesten som er målet. Slike virkemidler forutsetter klare og forhåndskjente kriterier for når blokkering kan brukes, hvilke beviskrav som gjelder, hvordan forholdsmessighet skal vurderes, hvilken varighet vedtak kan ha, og hvilke rettsmidler berørte parter har. Uten forskrift blir disse spørsmålene regulert i enkeltvedtak og interne retningslinjer, noe som svekker forutberegnelighet, likebehandling og demokratisk kontroll.
Forholdsmessigheten må vurderes strengt. Tiltaket skal være egnet, nødvendig og ikke mer inngripende enn formålet tilsier. DNS-blokkering er enkelt å omgå for teknisk kyndige brukere, men kan ha store konsekvenser for andre. Virkemidlet har dermed potensielt lav nytte og høy inngripen. I fravær av forskrift blir det vanskelig å etterprøve om nødvendighet og egnethet er vurdert på en konsistent måte i hvert enkelt vedtak.
Saksbehandlingen må være transparent og kontrollerbar. Berørte må få innsyn i grunnlaget for vedtak, reell kontradiksjon og en tydelig klageadgang. Det bør finnes klare regler for varsling, frister, midlertidige tiltak, oppheving og revisjon. Manglende forskrift innebærer risiko for ulik praksis, uklare ansvarsforhold og utilstrekkelig begrunnelse, som svekker rettssikkerheten til både tilbydere og formidlere. Når Stortinget gjentatte ganger har bedt om forskriftsregulering, er det et tydelig signal om at rammene må presiseres og forankres i formelle regler. Videreføring av blokkering uten forskrift, og vedtak om nye blokkeringer i mellomtiden, svekker legitimiteten til tiltaket og vanskeliggjør Stortingets kontroll med forvaltningen.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Representanten fremstiller det som om en forskrift er avgjørende for lovligheten av DNS-blokkering. Det er ikke riktig. Stortinget har vedtatt at ulovlige pengespillsider skal kunne blokkeres fra 2025, og Lotteri- og stiftelsestilsynet følger opp dette vedtaket. Det pågående forskriftsarbeidet handler om presiseringer av to konkrete forhold som allerede er regulert, ikke om å etablere et nytt rettslig grunnlag for DNS-blokkering.
Videre kan spørsmålet gi inntrykk av at manglende forskrift gjør at sentrale sider ved DNS-blokkering mangler eller er uklare, og at vedtakene nærmest skjer i et rettslig tomrom. Det er også feil. Lov og forarbeider gir klare rammer for alle de forhold representanten peker på. Ingen av disse forholdene inngår i det Stortinget har bedt om å regulere i forskrift. Stortinget har kun bedt om ytterligere presiseringer av gjeldende regler knyttet til personvern og informasjonsfrihet.
Nedenfor gjennomgår jeg spørsmålets begrunnelse punkt for punkt, og viser hvordan dette allerede er tilfredsstillende regulert i dag.

1. «klare og forhåndskjente kriterier for når blokkering kan brukes»

Representanten gir inntrykk av at det mangler klare kriterier for når DNS-blokkering kan brukes. Det stemmer ikke. Bestemmelsen i § 32 a første ledd er tydelig:

«Dersom et nettsted tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse etter § 4, kan Lotteritilsynet pålegge internettilbydere å gjennomføre DNS-blokkering av nettstedet.» (min utheving)

At et pengespill er «rettet mot det norske markedet» uten tillatelse, er altså kriteriet for når blokkering kan brukes. Forarbeidene til pengespilloven, se punkt 7.1.4.2, gir nærmere veiledning om vilkårets innhold:

«[E]t pengespill må anses for å være rettet mot det norske markedet når det er tilrettelagt for spillere i Norge. At et pengespilltilbud er rettet mot og tilrettelagt for spillere i Norge, kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Departementet mener at det må gjøres en helhetsvurdering av det enkelte pengespilltilbudet. I vurderingen kan blant annet følgende momenter inngå:

- om spillsiden tilbyr norsk som språk
- om spillsiden tilbyr bruk av norsk valuta
- om selskapet bak aktiviteten er norsk eller har tilknytning til Norge, for eksempel med norsk adresse
- om spillsiden markedsfører seg i norske kanaler
- om spillsiden bruker norske personer i markedsføringen
- om overskudd fra spillaktiviteten øremerkes norske organisasjoner
- om spillsiden viser til norske hjelpetilbud som Anonyme Gamblere Norge, Blå Kors Norge eller Hjelpelinjen
- om spillselskapet aktivt forsøker å omgå betalingsformidlingsforbudet»

Jeg er klar over at enkelte representanter for utenlandske pengespillselskaper har hevdet at det er uklart hva som ligger i at et pengespilltilbud er «rettet mot det norske markedet». Departementet har svart på dette en rekke ganger, se blant annet forarbeidene til ny pengespillov pkt. 7.1.4.2 og forarbeidene til bestemmelsen om DNS-blokkering pkt. 6.4.3.

Lotteritilsynet har videre opplyst om at vurderingen sjelden byr på utfordringer i deres saker.

2. «hvilke beviskrav som gjelder»

Representanten antyder at beviskravet er uklart. Jeg viser til følgende uttalelse i forarbeidene til bestemmelsen, se pkt. 8.3.1:

«Før et pålegg kan gis, må Lotteritilsynet etablere at lov om pengespill er overtrådt ved å påvise at nettstedet det gjelder tilbyr pengespill fra en aktør som ikke har tillatelse i Norge og at spilltilbudet retter seg mot det norske markedet i strid med pengespilloven § 4.» (min utheving)

Forarbeidene legger altså opp til et relativt strengt beviskrav, der Lotteritilsynet med høy grad av sikkerhet må vite at lovbestemmelsen er overtrådt.

3. «hvordan forholdsmessighet skal vurderes»

Representanten fremstiller det som om forholdsmessighet ikke er del av vurderingen ved DNS-blokkering. Det er feil. Hele § 32 a annet ledd er en forholdsmessighetsbestemmelse. Jeg siterer:

«Det kan bare gis pålegg etter første ledd dersom hensynene som taler for å gi pålegg, veier tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Ved vurderingen skal interessene som tilsier DNS-blokkering, avveies mot interessene til internettilbydere pålegget retter seg mot, og til innehaveren av nettstedet, hensynet til informasjons- og ytringsfriheten og andre berørte interesser.»

Vurderingen utdypes ytterligere i forarbeidene til bestemmelsen, se for eksempel pkt. 6.4.4 og pkt. 8.3.3.

4. «hvilken varighet vedtak kan ha»

Spørsmålet gir inntrykk av at det mangler regler for hvor lenge blokkeringen kan vare. Det stemmer ikke. Det følger klart av § 32 a tredje ledd at vedtak om blokkering varer frem til «grunnlaget for et pålegg […] ikke lenger er til stede» og Lotteritilsynet – etter forespørsel - opphever pålegget.

5. «hvilke rettsmidler berørte parter har»

Videre antyder representanten at det mangler klare regler for hvilke rettsmidler berørte parter har. Dette stemmer ikke. Parter som har fått pålegg om DNS-blokkering kan påklage vedtaket til Lotterinemnda, slik pengespilloven § 29 fastsetter. Parter har ellers tilgang til alminnelige rettsmidler, inkludert muligheten til å prøve saken for domstolene. Det er vanskelig å se hvorfor representanten mener dette bør spesialreguleres i forskrift.

6. «Tiltaket skal være egnet, nødvendig og ikke mer inngripende enn formålet tilsier.»

Representanten hevder at manglende forskrift gjør det vanskelig å etterprøve Lotteri – og stiftelsestilsynets vurderinger av nødvendighet og egnethet i saker om DNS-blokkering. Som dokumentert over i punkt 3 er disse spørsmålene allerede grundig regulert, og forskriftsfesting vil være overflødig.

7. «Saksbehandlingen må være transparent og kontrollerbar. Berørte må få innsyn i grunnlaget for vedtak, reell kontradiksjon og en tydelig klageadgang. Det bør finnes klare regler for varsling, frister, midlertidige tiltak, oppheving og revisjon.»

Representanten hevder at manglende forskriftsregulering av saksbehandlingsregler for DNS-blokkering svekker rettssikkerheten. Jeg kan berolige representanten om at regler for saksbehandlingen allerede følger av alminnelig forvaltningsrett og kommer til anvendelse i saker om DNS-blokkering. Det er vanskelig å se gode grunner til at dette skal spesialreguleres i forskrift til pengespilloven.
Jeg viser ellers til svar på skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kultur- og likestillingsministeren, besvart 26. mars 2025, der det er redegjort grundig for Lotteri – og stiftelsestilsynets praksis i saker om DNS-blokkering.
Jeg mener med dette å ha tilbakevist representantens bekymringer: Alle forhold representanten peker på er regulert i lov og forarbeider. Jeg ser derfor ingen grunn til at vedtak om DNS-blokkeringer skal oppheves eller utsettes frem til forskriften foreligger.