Spørsmål

Erlend Larsen (H): Regjeringen oppgir å legge til grunn at 75 pst. av øl og vin, 50 pst. av brennevin og 75 pst. av tobakksvarene antas å bli erstattet av avgiftsbelagt omsetning i Norge, etter at taxfree-kvotene er redusert i to omganger de siste årene.
Kan statsråden gjøre nærmere rede for hvordan Folkehelseinstituttet (FHI) kommer frem til disse anslagene?

Begrunnelse

«Usikkerheten er betydelig når en skal beregne provenyvirkninger av å fjerne eller endre kvotene for alkohol- og tobakksvarer som kan innføres avgiftsfritt som reisegods. Det er blant annet usikkert i hvilket omfang redusert innførsel av alkoholvarer vil bli erstattet med tilsvarende varer kjøpt i Norge. Provenyanslag krever derfor at det gjøres en del forutsetninger,» skriver finansministeren i sitt svar til meg i spørsmål 540.
Dette oppsummerer på en god måte at det ligger mye usikkerhet og mange anslag i begrunnelsen for å redusere taxfree-kvotene. Ordene «usikkerhet» og «anslag» går igjen flere steder i svaret. Statsråden oppgir etter det jeg kan se ikke ett eneste tall eller beregning i sitt svar, som han uttrykker en viss grad av sikkerhet til. Det etterlatte inntrykket er at dette er et område hvor man i realiteten har minimalt av faglig kunnskap om hvordan handlemønsteret endrer seg som følge av endringer i rammebetingelsene. Det er grunn til å spørre om ikke statsråden burde ta en faglig gjennomgang av dette feltet.
Det vi vet, er at innstrammingene rammer norsk luftfart hardt. Avinor og Sandefjord Lufthavn Torp har fått et vesentlig økonomisk tap, uten at de blir kompensert for den antatte ekstragevinsten staten sitter igjen med.
«Det legges til grunn at det omsettes like mye varer avgiftsfritt per reisende på ferger i utenlandstrafikk som per flypassasjer ved ankomst på norske flyplasser,» skriver statsråden. Om vi holder kjøtt, sjokolade og andre avgiftsfrie varer som har et stort volum på ferger utenom, er min påstand at det er enkelt for en passasjer å omgå taxfree-reglene ved å kjøpe to enveis billetter på ferger, noe som gjør at taxfree-handelen ved de to reiseformene ikke er sammenlignbare.
Det er grunn til å minne om at taxfree er en internasjonal ordning som gir et viktig bidrag til å holde kostnadene med frakt, transport og drift av lufthavner nede. Dersom passasjerene ikke handler i Norge, betyr det at de handler i utlandet. Noe som flytter arbeidsplasser og skatteinntekter ut av Norge.

Svar

Jens Stoltenberg: Anslag på provenyvirkninger av skatte- og avgiftsendringer bygger på ulike antakelser og vil være heftet med usikkerhet. Virkningen på provenyet av endringen i en avgiftssats kan deles inn i en direkte effekt (priseffekt) og en indirekte effekt (etterspørselseffekt), se nærmere beskrivelse i Beregningskonvensjoner . Den direkte effekten er den reelle avgiftsendringen (i prosent) multiplisert med referanseprovenyet. Det reflekterer provenyvirkningen av avgiftsendringen dersom etterspørselen holdes konstant.
Den indirekte effekten følger av at etterspørselen endrer seg som følge av en avgiftsendring. For å anslå den indirekte effekten benyttes pris- og krysspriselastisiteter. Priselastisitetene er et uttrykk for hvor mange prosent etterspørselen endres når prisen endrer seg med én prosent. Krysspriselastisitetene er et uttrykk for hvor mye etterspørselen etter en vare endres når prisen på en annen vare endrer seg med én prosent. For alkohol- og tobakksavgifter tar elastisitetene hensyn til at økte avgifter flytter noe av etterspørselen fra avgiftslagt salg til grensehandel, tax free og smugling. Priselastisitetene for alkohol og tobakk som benyttes av Finansdepartementet, fastsettes årlig av Statistisk sentralbyrå med utgangspunkt i modellen KONSUM-G.
Virkninger på statens inntekter ved å fjerne eller endre kvotene for alkohol- og tobakksvarer som kan innføres avgiftsfritt som reisegods, kan i utgangspunktet anslås på samme måte som ved andre skatte- og avgiftsendringer. For endringer i kvotene for alkohol- og tobakksvarer som kan innføres avgiftsfritt som reisegods, bygger denne metoden på en antakelse om at forbrukerne vil tilpasse seg til høyere gjennomsnittlige priser på alkohol og tobakk etter en reduksjon eller fjerning av den avgiftsfrie kvoten. Ved endringer i de avgiftsfrie kvotene vil imidlertid tilgjengelighet og andre forhold også endres. Dette er forhold som gjør det krevende å anslå hvor stor del av omsetningen på tax free og grensehandel som overføres til avgiftslagt salg og tilhørende provenyvirkninger av endringer i de avgiftsfrie kvotene.
Dersom kun tax-free salget fjernes, mens de avgiftsfrie kvotene beholdes, vil en del av tax free-salget ved ankomst i Norge flyttes til utlandet og en mindre andel av tax free-salget overføres til avgiftslagt salg i Norge. De aktuelle endringene som tas opp i spørsmål 540 fra stortingsrepresentant Erlend Larsen gjelder kvotene for alkohol- og tobakksvarer som kan innføres avgiftsfritt som reisegods.
Bergsvik og Rossow (2016) og Bjørkås og Nygård (2025) har med utgangspunkt i metoden beskrevet over anslått virkningen på statens inntekter ved å fjerne eller endre kvotene for alkohol- og tobakksvarer som kan innføres avgiftsfritt som reisegods. Anslagene for hvor mye alkohol- og tobakksvarer som vil bli erstattet med tilsvarende varer kjøpt avgiftslagt i Norge, er i samme størrelsesorden som anslagene Finansdepartementet legger til grunn.