Kristian August Eilertsen (FrP): Hvordan vil statsråden sørge for å ivareta epilepsiomsorgen i Norge ved å sikre at pasientene får riktig medisin til rett tid, til tross for den globale utfordringen med legemiddelmangler?
Begrunnelse
I Norge og andre land opplever vi legemiddelmangler innenfor mange områder, men i epilepsibehandling kan slike situasjoner ha svært alvorlige konsekvenser når det ikke er mulig å skaffe enkelte epilepsimedisiner på kort og lang sikt.
Det utfordrer pasientsikkerheten og behandlingen av den enkelte pasient. Det skaper uforutsigbarhet og fare for alvorlige anfall, samt økt risiko for plutselig og uventet død som følge av et anfall. Mennesker med epilepsi opplever å komme til apoteket hvor lageret er tomt for det eller de legemidlene de skal ha.
Det er stor bekymring fra fagmiljøet ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) ved Oslo universitetssykehus. Der følges tilfellene med legemiddelmangel systematisk, og de har registrert 9-14 saker per år fra 2022-2025 med 10 ulike legemidler.
Allerede i dag blir SSE ofte kontaktet av andre sykehus og spesialister angående saker om legemiddelmangler. Enkelte mangelsaker har varighet på flere måneder med stor uforutsigbarhet. Det er begrenset generisk bytte for antiepileptika mot epilepsi i Norge, som betyr at apotekene ikke har anledning til å levere ut noe annet enn det preparatet som står på resepten.
I tilfeller med legemiddelmangel av et originalprodukt, vil det være et alternativ i noen tilfeller å foreslå et generisk preparat fra en annen produsent. For noen pasienter gir dette ikke tilfredsstillende anfallskontroll fordi det er små forskjeller mellom preparatene.
Forslag til tiltak for å øke tilgjengeligheten kan være å øke bevisstheten rundt dette slik at alle apotek har en plikt til å undersøke mulig tilgjengelige pakninger fra andre apotekkjeder eller grossister. Videre kan den nasjonale beredskapen av epilepsimedisiner styrkes, noe kan koordineres via Spesialsykehuset for epilepsi, i samarbeid med det nasjonale mangelsenteret for legemidler ved Oslo universitetssykehus. Dette vil kunne sikre en reserve av kritiske legemidler mot epilepsi i tilfelle globale mangelsituasjoner.
Et annet tiltak vil være å lette på kravene for å kunne importere originale legemidler fra utlandet uten at det tar for mye tid, blir for dyrt og så byråkratisk at det i praksis ikke er mulig slik situasjonen er i dag.