Spørsmål

Joakim Myklebost Tangen (FrP): Deler statsråden min bekymring for hva som vil skje med kommunenes evne til å innfri lovfestet rett til barnehageplass hvis et stort antall private barnehager må legges ned, og hva gjør statsråden på kort sikt for å sikre at private barnehager har grunnlag for videre drift?

Begrunnelse

En medlemsundersøkelse PBL har gjort blant 550 medlemsbarnehager i begynnelsen av november avdekker at 3 av 10 barnehager ikke har grunnlag for videre drift gitt dagens tilskuddsnivå. Under halvparten av barnehagene mener det er sannsynlig at de fortsatt er i drift om fem år. Private barnehager leverer halvparten av barnehagetilbudet i Norge, og i mange kommuner er de helt avhengige av private barnehager for å kunne innfri lovfestet rett til barnehageplass. Min bekymring er at økonomisk pressede kommuner ikke er i stand til å innfri lovfestet rett til barnehageplass dersom private barnehager går konkurs.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Regjeringen vil bevare og bygge videre på det som er bra med barnehagene i Norge i dag, og vil at alle barn i hele landet skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Vi ønsker at det fortsatt skal være et mangfold av barnehager i Norge, og at det kommunale velferdstilbudet i Norge fortsatt skal bestå av både private, ideelle og kommunale barnehager.
Situasjonen i sektoren har forandret seg mye siden barnehageforliket for over 20 år siden. De siste årene har vi fått færre barn enn før, og sektoren har gått fra en sterk vekst i antall barnehager og barnehageplasser, til konsolidering og reduksjon i antall barnehager og plasser. Det er innført en bemanningsnorm som har bidratt til at mer ressurser må brukes på barnehagetilbudet og ikke kan tas ut som overskudd. Videre har sektoren pådratt seg høyere eiendomskostnader gjennom salg av barnehagebygg og overgang fra eie til leie. Denne utviklingen har ført til at noen flere barnehager har gått med underskudd de siste årene. Men til tross for redusert lønnsomhet de siste årene, har andelen barn i private barnehager holdt seg relativt stabilt rundt 50 prosent. Andelen barn i private barnehager er den samme i dag som den var i 2014.
Den 14. november 2024 inngikk partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus på Stortinget en avtale om styring og finansiering av barnehagesektoren. Lovendringene som ble vedtatt i vår, og som skal tre i kraft 1. august 2026, bygger på den politiske enigheten i avtalen fra i høst. De nye lovendringene gir barnehager, foreldre, ansatte og kommunene et godt og forutsigbart regelverk for fremtiden, og er viktig for å sikre likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet.
De nye reglene om beregning av tilskudd til private barnehager ivaretar hensynet til forutsigbarhet, samtidig som de legger til rette for at tilskuddet i større grad kan differensieres etter barnehagenes behov. Reglene tar hensyn til at noen barnehager kan ha særlige driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen, eksempelvis små barnehager som må ha høyere bemanning enn lovens minstekrav eller barnehager i levekårsutsatte områder som trenger penger til ekstra bemanning for å jobbe med språk. De nye reglene sikrer også samtidig finansiering for de private barnehagene.
Selv om de nye reglene skal gjøre tilskuddet mer treffsikkert, slik at barnehagene har gode forutsetninger til å tilpasse driften til de tilskuddene som kan forventes fremover, har jeg forståelse for at det kan være utfordrende å tilpasse seg til raske endringer. For å sikre en god overgang til nytt regelverk skal det i forskrift innføres en overgangsordning for samlet tilskudd. Formålet med denne regelen er at barnehager som får en reduksjon i tilskuddet på grunn av endringene i regelverket, får tid til å tilpasse driften til de nye økonomiske forutsetningene.