Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:709 (2025-2026)
Innlevert: 05.12.2025
Sendt: 08.12.2025
Besvart: 12.12.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Vil klima- og miljøministeren ta initiativ til forskning på hvor stort opptaket fra miljøgifter fra tamponger er, og om dette gir grunnlag for å regulere utlekking av miljøgifter, herunder bly, i tamponger?

Begrunnelse

Det har vært artikler i tradisjonelle og sosiale medier knyttet til giftstoffer i tamponger. Blant annet flere oppslag om bly i VG. Folkehelseinstituttet har i den anledning uttalt at «Blymengden vi kan få i oss fra tamponger er så liten at det å kutte ut tamponger mest sannsynlig ikke bidrar i betydelig grad til redusert mengde bly i kroppen.» De sier likevel at «det kan være nyttig å finne ut om bly i tamponger tas opp via skjeden, for så å finne ut om det er grunn til å sette grenseverdier for utlekking av bly fra tamponger.»

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: I spørsmålet vises det til artikler om miljøgifter i tamponger. Det er målt lave nivåer av bly i tamponger fra en rekke produsenter, både i analyser utført av VG og i produsentenes analyser. Bly tilsettes ikke, men kan komme som forurensning fra jorden der bomullen i tampongene dyrkes eller i produksjonsprosessen. Gode analysemetoder gjør at det kan måles små mengder bly.
I Norge har vi gjennom EØS-avtalen allerede et godt kjemikalieregelverk som gir høy grad av beskyttelse mot helse- og miljøfarlige stoffer. Samtidig jobber regjeringen aktivt for å styrke de europeiske kjemikalieregelverkene gjennom blant annet konkrete forslag til reguleringer. Blant annet har Norge sammen med enkelte andre europeiske land foreslått et bredt forbud mot PFAS i EU/EØS.
Selv om det ikke er spesifikke grenseverdier for bly i tamponger, stiller produktkontrolloven krav til produkter for å forebygge helseskade eller miljøforstyrrelser, og omfatter et generelt ansvar ved fremstilling av produkter. De som selger produkter, har ansvar for at produktene er trygge og at produktene de markedsfører ikke inneholder farlige stoffer som kan utgjøre en risiko. Produsentene skal kjenne til de kjemiske stoffene som inngår i produktene de produserer og markedsfører, både stoffer som tilsettes med vilje og stoffer som kan forekomme i produktene som forurensning.
En del stoffer, blant annet bly, er identifisert av myndighetene som stoffer med stor grunn til bekymring for helse og miljø, og for slike stoffer har produsentene en substitusjonsplikt som betyr at de skal fase ut bruken av stoffene. Stoffene er ført opp på den norske prioritetslista og den europeiske kandidatlista. Det er informasjonsplikt til myndighetene, arbeidstakere og forbrukere (på forespørsel) dersom et produkt inneholder kandidatlistestoffer over 0,1 %.
En eventuell helserisiko vil avhenge av flere faktorer, blant annet mengden bly i tampongene og utlekking under bruk. Generelt er det den totale eksponeringen for farlige stoffer som gir grunn til bekymring. Ifølge Folkehelseinstituttet er eksponeringen for bly i de mengdene som lekker fra de analyserte tampongene svært lav og ikke til bekymring sammenlignet med eksponeringen fra mat. Andre forskere antar, ved en sammenligning av blynivåene i tampongene med gjennomsnittlig blodverdi hos kvinner i USA, at tilførselen fra tamponger utgjør en neglisjerbar økning i den totale eksponeringen for bly hos kvinnene, og at tampongene kan inneholde mer bly etter bruk.
Miljødirektoratet har imidlertid bedt Folkehelseinstituttet ta en overordnet og rask gjennomgang av tilgjengelig litteratur og gjøre en vurdering av opptak av bly til kroppen fra tamponger, basert på tilgengelig teoretisk kunnskap, og nylige analyser og resultater som har kommet frem i offentligheten. Basert på vurderingen til Folkehelseinstituttet, vil Miljødirektoratet vurdere behov for en mer grundig vurdering med et mer omfattende søk i forskningslitteraturen.