Skriftlig spørsmål fra Anette Carnarius Elseth (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:714 (2025-2026)
Innlevert: 05.12.2025
Sendt: 08.12.2025
Besvart: 15.12.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Anette Carnarius Elseth (FrP)

Spørsmål

Anette Carnarius Elseth (FrP): På hvilken måte kan den psykiske helsetilstanden hos polititjenestepersoner bedre ivaretas og uhelse avdekkes, og på hvilken måte blir tjenestepersoner ivaretatt av arbeidsgiver/staten ved psykiske senskader?

Begrunnelse

De fleste ansatte i beredskaps- og nødetatene opplever mange psykiske påkjenninger i hverdagen i forbindelse med oppgaveløsning. Særlig kan politiet jevnlig møte eksepsjonelt truende eller katastrofeaktige hendelser i sitt arbeid, og over tid utsettes for betydelig emosjonelt stress med ivaretakelse av politiets samfunnsoppdrag.
Forskning har vist at emosjonelt stress over tid er svært helseskadelig, og medfører stor slitasje som påvirker funksjonsevnen i betydelig grad. Konstant stressaktivering kan føre til utbrenthet og sykdom dersom en ikke raskt og jevnlig bearbeider opplevelsen.
Politiet har med årene blitt mer bevisst og litt bedre på å forsøke å begrense mentale senskader, og har i ulik grad benyttet tiltak som samtaler; debrief, defuse, kollegastøttesamtale, bedriftshelsetjeneste og henvisning til psykolog. Likevel er det fortsatt for mye tilfeldigheter og gjerne avhengig av gode medarbeidere eller familie at uhelse fanges opp.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Politiets samfunnsoppdrag innebærer at ansatte kan bli eksponert for alvorlige, truende og emosjonelt krevende hendelser. En slik eksponering over tid kan medføre økt risiko for psykiske belastningsreaksjoner og senskader. Dette er et tema det arbeides systematisk med i etaten.

Politidirektoratet (POD) har som arbeidsgiver ansvar for å forebygge psykisk uhelse, avdekke belastningsskader tidlig og sikre forsvarlig oppfølging. Dette ansvaret ivaretas gjennom politiets HMS-systemer, lederansvar på alle nivåer, bruk av bedriftshelsetjeneste eller psykologtjeneste og kollegastøtte. Medarbeiderundersøkelser og arbeidsmiljøundersøkelser er også viktig for kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljøutfordringer i etaten.

I politiet er det etablert ulike tiltak for å håndtere psykiske belastninger knyttet til tjenesten, blant annet ordninger for kollegastøtte, defuse og debrief etter alvorlige hendelser, samt tilgang til individuell- eller gruppeoppfølging gjennom bedriftshelsetjenesten og henvisning til psykolog ved behov. Tiltakene er ment å bidra både til normalisering av reaksjoner og til tidlig identifisering av ansatte som har behov for videre oppfølging.

POD arbeider med å styrke mer systematisk og likeverdig oppfølging på tvers av etaten, herunder tydeliggjøring av leders ansvar og forventninger til oppfølging etter belastende hendelser.

Etter forslag fra arbeidstakerrepresentantene i politiets hovedarbeidsmiljøutvalg har POD igangsatt et arbeid for å evaluere dagens praksis og tilbud, og foreslå eventuelle tiltak for å sikre at politiets personalomsorg er tilpasset dagens og fremtidens behov.

POD opplyser videre at ivaretakelse og oppfølging av ansatte som utvikler psykiske senskader, skjer i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser og gjeldende rutiner for sykefraværsoppfølging og tilrettelegging. Der psykiske belastningsskader gir redusert arbeidsevne over tid, legges det til rette for individuell tilpasning av arbeidsoppgaver der dette er mulig. Dersom helseskaden vurderes som varig eller alvorlig, kan dette gi grunnlag for ytelser og eventuelle erstatningsordninger etter gjeldende regelverk, herunder folketrygden og yrkesskadeordninger.

Jeg mener det er viktig at arbeidet med psykisk helse i politiet videreutvikles som et langsiktig og kontinuerlig forbedringsarbeid. Dette omfatter både forebyggende tiltak, bedre strukturer for tidlig avdekking og en kultur for åpenhet og støtte, slik at ansatte opplever det som trygt å be om hjelp.