Skriftlig spørsmål fra Anette Carnarius Elseth (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:713 (2025-2026)
Innlevert: 05.12.2025
Sendt: 08.12.2025
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 16.12.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Anette Carnarius Elseth (FrP)

Spørsmål

Anette Carnarius Elseth (FrP): På hvilken måte kan man bedre utveksle informasjon fra helse til politi for å gi bedre erfaringsgrunnlag, og avklare i etterkant av psykisk belastende hendelser?

Begrunnelse

Etter et livreddende oppdrag er det ikke mulig, eller i alle fall svært vanskelig, for polititjenestepersoner å få vite resultatet av arbeidsinnsatsen når personen er overtatt av helsevesenet.
Et eksempel er at en savnet person blir funnet i skogen av en hundepatrulje. Hundepatruljen igangsetter hjerte-lunge-redning inntil ambulansen er på stedet, overtar personen og kjører vedkommende til nærmeste sykehus. Dersom hundepatruljen ønsker å få vite om personen overlevde den livreddende førstehjelpen som ble gitt i skogen, er det ikke mulig å få svar «pga taushetsplikten». Dermed får ikke hundepatruljen mulighet til å lære av erfaringer på åstedet når de ikke får vite hvordan resultatet ble.
Det er viktig å forsøke å redusere negative psykiske ettervirkninger så tidlig som mulig etter en opplevd hendelse. Men for polititjenestepersoner blir det utfordringer med dette når det gjelder informasjonsutveksling. Ved større psykiske belastninger i forbindelse med oppgaveløsning bør man se på informasjonsutveksling som et «need-to-know»-prinsipp og ikke et «nice-to-know».
Ved å opprette en ordning hvor f.eks. operasjonssentralene til helse (AMK) og politi, kunne enkel informasjon om resultat ha blitt utvekslet. Informasjon kunne bli lagt inn i politiets PO-system, og informasjonen kunne på en sikker måte tilfalle de som har behov for å vite.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det er et grunnleggende prinsipp i helselovgivningen at pasientopplysninger er underlagt taushetsplikt, jf. helsepersonelloven §§ 21 flg. Taushetsplikten gjelder helseopplysninger med navn eller fødselsnummer, eller opplysninger som på andre måter kan knyttes direkte eller indirekte til en konkret person. Taushetsplikten skal sikre pasientenes personvern og rettsikkerhet. Det er avgjørende at folk har tillit til helsetjenesten og at de kan oppsøke helsehjelp uten frykt for at opplysninger om dem blir spredt videre.
Derfor kan helsepersonell ikke dele opplysningene med mindre pasienten selv ønsker det eller det følger av lov. Helsepersonell har bare adgang til å dele opplysninger dersom pasienten samtykker eller delingen er i samsvar med særlige lovfestede unntak fra taushetsplikten. Adgangen til å dele pasientopplysninger er snever.
Samtidig kan det være behov for å dele pasientopplysningene med andre. Loven har derfor regler som tillater deling i bestemte situasjoner. Reglene gjelder særlig deling av opplysninger med annet helsepersonell som skal gi pasienten helsehjelp. Loven åpner også for deling av opplysninger til andre i noen tilfeller, men ingen av disse gjelder deling av opplysninger med politiet i situasjoner som er beskrevet i spørsmålet.
Regjeringen har nylig gjennomgått og lagt frem forslag til flere endringer i helse¬personellovens taushetspliktregler, jf. Prop. 154 L (2024–2025) Endringer i helse¬personelloven og pasientjournalloven mv. (taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasient¬opplysninger). Regjeringen foreslår noen endringer som åpner for enklere deling av pasient¬opplysninger, men ingen av disse gjelder deling av opplysninger med politiet.
Jeg har ikke planer om å sette i gang et nytt lovarbeid med sikte på et særlig unntak fra taushetsplikten rettet mot politiets livreddende oppdrag.
Jeg ser imidlertid at politiet kan ha et legitimt behov for å få pasientopplysninger for å lære og å bearbeide krevende hendelser. Jeg minner derfor om at pasienter eller eventuelt pårørende kan gi samtykke til deling av opplysningene, jf. helsepersonelloven § 22. Jeg regner også med at spørsmålet om slik deling, kan tas opp i det lokale samarbeidet mellom politiet og helsetjenesten.
Tiltak for læring og bearbeiding på systemnivå kan også gjennomføres uten at det er nødvendig å dele personidentifiserbare pasientopplysninger. Helsepersonell kan gi opplæring og bidra til bearbeiding av hendelser, som er tilpasset politiets erfaringer, der eventuelle pasientopplysninger er anonymisert (dvs. at opplysningene deles uten navn, fødselsnummer eller andre opplysninger som gjør at pasienten kan identifiseres).