Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Finnes det flere eksempler på forenklinger i perioden 2013-2021 som statsråden kan liste opp så det ikke fester seg et inntrykk og gjentas fra talerstolen at det ikke skjedde forenklinger på 8 år?

Begrunnelse

«Jeg klarer faktisk ikke å erindre ett eneste forenklingstiltak gjennom de åtte årene. Det kunne vært spennende hvis representanten Njåstad kunne peke på et sånt eksempel» sa statsråden i spørretimen 3. desember. Jeg skal ta statsråden på ordet og liste opp noen forenklingsprosjekt som ble gjennomført med FrP i regjering / del av flertallet på Stortinget:
Regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer i plan- og bygningsloven for å redusere byråkrati, styrke lokaldemokratiet og gjøre det enklere for folk flest å bygge på egen eiendom. De viktigste forenklingene var:
1. Prop. 64 L (2013–2014) og Lovvedtak 4 (2014–2015)
Endringer i plandelen av loven for å gjøre planprosesser enklere. Det ble innført unntak fra krav om planprogram for reguleringsplaner som ikke har vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Kommunene fikk større fleksibilitet til å fastsette planbestemmelser og behandle mindre endringer.
2. Prop. 149 L (2015–2016)
Begrensning av innsigelsesretten til statlige og regionale myndigheter. Innsigelser kunne kun fremmes i saker av vesentlig nasjonal betydning. Dette styrket lokaldemokratiet og reduserte konfliktnivået i planprosesser.
3. Endringer i § 12-14 (2014–2015)
Tydeliggjøring av at mindre endringer i reguleringsplan kan behandles etter en forenklet prosess, uten full høring og oppstartsmøte. Kommunestyret kunne delegere myndighet til administrasjonen.
4. Digitalisering og enklere byggesaksbehandling
Regjeringen innførte digital byggesøknadsløsning og standardiserte prosesser som del av ByggNett-strategien fra 2015, for å redusere behandlingstid og gjøre søknadsprosessen mer effektiv.
5. Unntak fra søknadsplikt for garasje og mindre bygg
Plan- og bygningsloven § 20-5 og byggesaksforskriften (SAK10) ble endret slik at flere mindre tiltak ble unntatt fra søknadsplikt. Dette gjaldt blant annet garasjer, boder og små tilbygg innenfor bestemte størrelser og avstandskrav.
I tillegg var den regjeringen enda mer på kommunene og lokaldemokratiet sin side i innsigelsessaker som havnet på statsråden sitt bord.
Jeg håper jeg gjennom dette bidrar til å styrke statsrådens erindring av perioden 2013 til 2021 og med tilgang på et solid embetsverk med god erindring kan kanskje statsråden gjøre lista ytterligere lengre med gode tiltak fra de 8 årene for å styrke lokal demokratier, eiendomsretten og få fart på boligbygging.

Svar

Bjørnar Skjæran: Forenklinger i regelverk kan ha ulike formål. Mitt fokus på forenklinger har så langt først og fremst handlet om forenklinger som reduserer saksbehandlingstid og/eller kostnader. Dette var også bakgrunnen for at jeg utfordret stortingsrepresentant Njåstad på å peke på et sånt eksempel i spørretimen. Jeg vil i den sammenheng innledningsvis vise til enn rapport departementet mottok i februar fra Asplan Viak, i samarbeid med By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved Oslo Met og Universitet i Bergen, hvor de kartla tidsbruken i boligprosjekter.
Rapporten undersøker hvorfor saksbehandlingstiden for reguleringsplaner øker og foreslår tiltak for mer effektive prosesser. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt fra 577 dager i 2016 til 890 dager i 2023, ifølge KOSTRA-statistikk. Disse tallene bekymrer meg og gjør at jeg stiller spørsmålstegn ved om Regjering Solberg prioriterte riktig når den jobbet med forenkling og resultatet er økt tidsbruk i plansaker. Framover vil jeg ha fokus på både bedre planer og mer effektive planprosesser. Vi har for eksempel nå under 20 innsigelser til behandling i departementet. Ofte har antall innsigelser til behandling ligget mellom 25 og 35 saker. Jeg har så langt ikke klart å finne eksempler på at departementet har hatt færre innsigelsessaker liggende til behandling de siste 10 årene, men det kan være jeg erindrer feil.
Selv om saksbehandlingstider ser ut til å ha økt, er det nok liten tvil om at Regjeringen Solberg hadde et mål om å gjøre det enklere, raskere og rimeligere å bygge boliger. Manglende konkrete resultater i form av redusert saksbehandlingstid og/eller reduserte kostnader kan nok være en hovedårsak til at enkelttiltak er vanskelig å erindre, og jeg vil i det følgende nevne tiltak som ikke allerede er nevnt i spørsmålet fra stortingsrepresentanten.
Regjeringen Solberg lempet på tekniske krav til de minste leilighetene. Regelverket ble også endret for å gjøre det enklere å gjøre om deler av en bolig til boareal, for eksempel å endre et loft til et soverom. Det ble også enklere å midlertidig endre bruken av et lokale for å opprettholde liv og aktivitet i sentrum av byer og tettsteder. Regjeringen Solberg innførte unntak fra søknadsplikt for en del mindre arbeider på egen eiendom, samt unntak fra søknadsplikt for å etablere bygning som inneholder ladestasjon med ladepunkter for elektriske kjøretøy, der dette er tillatt i arealplan. I tillegg ble saksbehandlingsreglene som gjelder når bygg blir skadet av brann, naturskade eller annen akutt hendelse forenklet.
I 2017 ble det innført en ny byggteknisk forskrift. TEK17 var resultatet av en bred gjennomgang av forskriften der målet nok var å forenkle, forbedre og å redusere byggekostnadene. Det ble forsøkt ryddet i regelverket for å gjøre det enklere å forstå hvilke krav som gjelder, og hva som må til for å oppfylle kravene.
Min erfaring etter cirka tre måneder som kommunal- og distriktsminister er at vi ikke er i mål når det kommer til å gjøre regelverket enkelt og moderne. Det må ikke bare forenkles i byggereglene, de må også gjøres lettere å forstå slik at handlingsrommet til innovasjon for å få ned byggekostnader tas i bruk. Vi trenger en mer opplyst debatt om byggereglene og hva som er krav, her er det mange misforståelser som gjør at handlingsrommet i dagens regelverk ikke utnyttes. Det har for eksempel i år kommet en rapport fra Union om forskjellene i byggekostnadene mellom Norge og Sverige. Den ser ut til å inneholde en del feil og uklarheter. Vi ser også at over tid har ca. 1/3 av alle byggesøknader mangler. Det er derfor helt nødvendig at vi har et fokus på å forenkle og modernisere byggereglene og det vil være en viktig del av oppdraget til Direktoratet for byggkvalitet neste år, forutsatt at forslag til statsbudsjett vedtas. Det samme gjelder arbeidet med digitalisering av plan- og byggesaksprosessene hvor det er potensiale for store gevinster for samfunnet og næringsliv.
I 2020 fremmet Regjeringen Solberg forslag til lovendringer for å forenkle og tydeliggjøre regelverket for eksisterende bygg. Målet var å gjøre det enklere, rimeligere og mer forutsigbart for bolig- og bygningseiere å endre byggene sine. Lovendringene trådte i kraft i 2023. Foreløpig har vi lite kunnskap om konsekvensene av denne regelverksendringen. Men fram til lovendringen kom har vi over tid sett en nedgang i ombygging av boliger og i flere kommuner kan i enkeltår stå helt uten en eneste ombygging av bolig. Det er i dag for mange boliger som står tomme eller eksisterende bygningsmasse som kunne vært brukt bedre. Jeg mener derfor det er uvisst om denne lovendringen er nok for å få til mer ombygging av eksisterende bygg. Det er behov for mer kunnskap om hva som skal til for at vi tar bedre vare på eksisterende bygningsmasse.
Regjeringen Solberg innførte også nye krav. Regionalt planforum ble for eksempel gjort obligatorisk for alle regioner etter forslag i Prop. 110 L (2016-2017). Formålet med regionalt planforum er blant annet å skape en arena der nasjonale, regionale og kommunale interesser i planprosesser blir klarlagt og samordnet.
Ved forskrift om private forslag til detaljreguleringer fra 2017 ble det blant annet fastsatt bestemmelser om krav til planinitiativet for å sikre at dette er utformet på en slik måte at det legger grunnlaget for et mest mulig effektivt oppstartsmøte med kommunen. I forskriften ble det også fastsatt mer formelle regler for oppstartsmøtet.
Regjeringen Solberg tilførte også statsforvalteren mer ansvar i innsigelsessaker. I 2018 ble det innført en fast ordning der statsforvalteren samordner statlige innsigelser til kommunale arealplaner.