Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Norge vil innlemme 152 rettsakter fra EU i nasjonal lov i desember. Dette er et rekordhøyt antall, og har massiv påvirkning på norsk lov, rett og praksis.
Kan utenriksministeren oppgi en kort oppsummering av hver rettsakt, hvilken økonomisk påvirkning den forventes å ha for befolkningen, næringslivet og det offentlige, samt hvor mye ekstra byråkrati som behøves for gjennomføring og oppfølging av hver enkelte, og kan det bes også om oppsummerte total effekter for alle rettsakter?

Svar

Espen Barth Eide: Gjennom EØS-avtalen har vi forpliktet oss til å sørge for at regelverket for det indre markedet er det samme i Norge som i andre medlemsland. Det er grunnleggende i norsk interesse at vi har felles regelverk med EU som gir forutsigbarhet og like rettigheter for norsk næringsliv og norske borgere. For norsk næringsliv er det avgjørende at vi har tilgang på et felles europeisk marked – det er viktig for vår eksport og våre arbeidsplasser.
På møtet i EØS komiteen 5. desember 2025 ble det vedtatt å innlemme 142 EU rettsakter i EØS avtalen. Tematisk spenner innlemmelsene særlig over matområdet, energi, klima og miljø, data/digital, transport og finans. De aller fleste rettsaktene er mindre endringer i eksisterende regelverk.
Blant de rettsaktene som ble innlemmet var for eksempel en forordning om europeisk dataforvaltning som bidrar til at data blir mer tilgjengelig, at tilliten til dataformidlingstjenester økes og at datadelingsmekanismer styrkes. Videre ble det innlemmet en rekke forordninger som øker og forbedrer mattrygghet, gir oss bedre dyrevern og strenger hygieneregelverk knyttet til den maten vi produserer. I et forbrukerperspektiv er det viktig at vi både er i samsvar med EU på det som gjelder farlige stoffer i mat, men også viktig at vi kan tilby trygg mat på det norske markedet og ha tillit til de som produserer maten. Det ble også innlemmet rettsakter som styrker våre nasjonale tilsynsfunksjoner og samarbeidet med de europeiske, samt flere rettsakter knyttet til felles standarder. Alt dette er viktig for at det indre markedet skal være robust, trygt, forutsigbart og etterprøvbart for norske næringsaktører og forbrukere.
Regjeringen har publisert en såkalt «kommentert liste» over de rettsaktene som skulle innlemmes på møtet i EØS-komiteen. Denne ble sendt til Stortingets europautvalg den 20. november. På anmodning fra Stortingets flertall ble ti av disse rettsaktene trukket fra listen, og vedlagt er en oppdatert versjon av denne listen med de 142 rettsaktene som ble innlemmet i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte 5. desember. I denne listen finnes beskrivelser av den enkelte rettsakts rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser.
Rettsaktene er delt inn etter de konsekvenser de har for norsk lov- og forskriftsverk. Gruppe I er rettsakter som krever lov- eller budsjettendring, samt rettsakter som krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet. Gruppe II inkluderer de øvrige rettsaktene, som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet, samt rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning.
Gruppe I rettsakter vurderes å gi moderat økning i departementenes forvaltningsoppgaver, det vil si at de kan kreve utredninger, regelverksendringer og veiledning. Kun seks av rettsaktene som ble innlemmet den 5. desember er i denne kategorien.
Gruppe II rettsakter krever lite av departementenes når det gjelder forvaltningsoppgaver, og krever typisk kun oppdatering av henvisninger, tekniske standarder og løpende normal forvaltning. Majoriteten av rettsaktene hører til denne gruppen.
Innlemmelsen av 142 rettsakter reduserer etterslepet og sikrer at Norge fortsatt har full og likeverdig adgang til EUs indre marked. De fleste innlemmelsene harmoniserer eksisterende krav eller oppdaterer tekniske standarder, og total påvirkning på forbrukere, næringsliv og offentlig sektor vurderes samlet sett som håndterbar og i tråd med norske interesser.

Vedlegg til svar